bite
verb
MODERAT BOKMÅLbitet, bitet, biting 
preteritum
bitet
perfektum partisipp
bitet
verbalsubstantiv
biting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`tə]
ETYMOLOGI
av norrønt bita
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
dele opp, stykke opp i (små) biter
SITAT
-
mat bites opp for at rådyrene skal få den i seg(Østlendingen 1982/297/1/1)