MODERAT BOKMÅLresignerte, resignert, resignering
preteritum
resignerte
perfektum partisipp
resignert
verbalsubstantiv
resignering
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
gi opp
; finne seg i sin skjebne
EKSEMPEL
-
de resignerte overfor den motstand planene møtte
SITATER
-
refleksivt, sjeldendu har resigneret dig til din stakkars kjærlighed til mig| kjempet deg til den ved å oppgi dine egentlige ønsker
-
det milde, resignerende smil har avløst latteren og støyen
-
jeg forstod jeg måtte resignere
-
hun resignerte og godtok nederlaget
-
Elias Rukla var … en peppersvenn på 34 år, og hadde for lengst resignert med tanke på å finne en livsledsager
-
i vannglasset hadde kjøttfluen endelig resignert overfor døden(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
-
Danceny stikker kårdespissen i den resignerende Valmont(Knut Stene-Johansen Forføreren 101 2011)
2
i adjektivisk perfektum partisipp
resignert
som viser, er preget av eller gir uttrykk for resignasjon
; oppgitt
EKSEMPLER
-
en resignert stemning
-
et resignert ansiktsuttrykk
SITATER
-
«… jeg faar ingen styrmandsexamen jeg!» – endte han og saa resigneret op, som om han selv alt havde opgivet det
-
et resignert sukk(Nationen 1928/246/5/6)
-
lykkeønskningen kom uten fakter, nærmest som en resignert konstatering av hvordan ting fungerte(Herman Willis St. Olav LBK 2004)
-
kuas resignerte øyne(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
-
det var fristende for mandarinene å søke tilflukt i resignert passivitet(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 461 2014)| jf. mandarin