Det Norske Akademis Ordbok

rygg

rygg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ryggen, rygger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryggen
ubestemt form flertall
rygger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ryg:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hryggr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi
 bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel)
1.1 
zoologi
 øvre flate av dyrekroppen som går fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel
1.2 
brukt i en rekke (mer eller mindre) faste uttrykk som gjelder eller utgår fra kroppsdelens bruk og/eller form
1.3 
stykke av slakt, kjøtt som utgjør eller hører til ryggen hos dyr
1.4 
del av klesplagg som dekker ryggen
1.5 
brukt som sisteledd i sammensetninger, også overført
 person av en bestemt type
2 
formasjon eller del av noe som minner om den nevnte kroppsdelen
2.1 
om terrengformasjon
 langstrakt høyde
; høydedrag
; langstrakt fjell eller del av fjell (ofte mellom topper)
2.1.1 
langstrakt båe eller grunne
; langstrakt forhøyning av sjøbunnen
2.1.2 
øverste del av langstrakt fjell, ås, haug, båe, skjær e.l.
2.2 
parti bak på stol, benk, sofa e.l. som står opp fra setet og som man kan lene seg mot
2.3 
sjøfart
 oppstående kant eller forhøyning dannet ved at tauverket er lagt eller flettet på en spesiell måte
2.4 
mest i sammensetninger
 øverste flate del av hånd eller fot
2.5 
bakside av heftet eller innbundet bok, hvor arkene er heftet sammen eller som dekker denne del av boken, enten limt fast (fast rygg) eller med åpent rom mellom den og baksiden av bokarkene som er dekket av en strimmel tykt papir eller papp (løs rygg)
2.6 
øvre kant (som ikke er skjerpet) på kniv e.l. skjæreredskap; til forskjell fra egg
2.7 
militærvesen
 bakre ende av en avdeling e.l.
2.8 
opphøyd parti på oversiden av eldre (løype)ski
2.9 
bakside av piano
1 
anatomi
 bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel)
EKSEMPLER
  • være bred over ryggen
  • være rett i ryggen
  • være rund i ryggen
  • legge seg eller ligge på ryggen
  • svømme på ryggen
  • bære noe på ryggen
     | ha bør anbrakt på den øverste delen av denne kroppsdelen
  • ha en feil i ryggen
     | i ryggraden, ryggsøylen
  • ha vondt i ryggen
SITATER
  • han krummed ryggen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 199 1873)
  • hver gæst lod glas og flaske bag sin ryg mod væggen klaske!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 12)
  • to kærringer med sække på ryggen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 25)
  • jeg skal bide dig over lænder og ryg
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • den samme isnen, den samme rislen nedad ryggen har jeg følt ikveld
     (Henrik Ibsen De unges forbund 37 1874)
     | langs ryggraden
  • [han står] med hænderne på ryggen
     (Henrik Ibsen Gengangere 25 1881)
  • [Gina] klapper hende på ryggen
     (Henrik Ibsen Vildanden 200 1884)
  • [de] snørte armene sammen på ryggen
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 62 1899)
  • [hun] vilde, han skulde sætte ryg til og hun sy den store læderlappen i bagenden af bukserne hans
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 119 1892)
     | vende ryggen mot henne
  • [han] lettede rask en sæk på ryg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 110)
  • [Kåre] og Aslak sidde ryg mod ryg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 148)
     | i sceneanvisning
  • [han] la sig paa ryg mellem træerne, og græd
     (Amalie Skram Samlede Værker II 539)
  • naar han rettet ryg, saa han sig om
     (Peter Egge Inde i Fjordene 135 1920)
  • overført
     
    arbeide rygg mot rygg
     (Peter Bendow Med egen inngang 27 1933)
  • roeren hadde solen i ryggen
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 23 1950)
  • [arbeidet] ble mere enn anstrengende nok, selv for en mann med hans rygg og livsmot
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 33 1964)
  • hun hadde brukket ryggen på flere steder og fått kraniebrudd
     (Elin Brodin De vises sten 143–144 1989)
  • [jeg] setter meg rett ned på gulvet med ryggen mot veggen
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • hun lovet [svømmelæreren] å veksle mellom rygg og mage
     (Lotta Elstad Et eget rom 89 2014)
1.1 
zoologi
 øvre flate av dyrekroppen som går fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel
 | jf. hesterygg
EKSEMPEL
  • sitte på ryggen av en hest
1.2 
brukt i en rekke (mer eller mindre) faste uttrykk som gjelder eller utgår fra kroppsdelens bruk og/eller form
UTTRYKK
ha (en) bred/sterk rygg
være sterk
; kunne tåle mye
  • jeg skal nok vide at bære lattersalverne; jeg har en bred ryg
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 108 1877)
det skal god rygg til å bære gode dager
ordtak
 det skal karakter til for å tåle (materiell) medgang
  • [det norske folk er] tregt til å ta på sig ofrene for å verge [freden]. Det skal god rygg til å bære gode dager
     (Fridtjof Nansen Nansens røst II 467)
bøye ryggen
 | være myk/krum i ryggen
også overført
 opptre underdanig
  • myg din ryg er; kryb og buk
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 233)
ha ryggen fri
 | ha ryggen dekket
1 
ha sikret seg mot å bli angrepet bakfra
  • Fjeld saa straks, at han hadde valgt sin plads med forsigtighet. Ansigtet befandt sig i skyggen, og han hadde ryggen fri
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 43 1911)
  • overført
     
    Tyskland og Sovjet-Samveldet har inngått en ikke angrepspakt med hverandre! … Nå får Tyskland ryggen fri
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 140 1949)
2 
overført
 være sikret mot kritikk
få rygg
1 
bli krumbøyd
  • [embetsmennene] har sittet saa længe over et bord at de har faat ryg
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 223 1915)
2 
især i hurtigløp på skøyter
  • få ryggen på motstanderen
     | komme like bak på vekslingssiden (og kunne gå med mindre luftmotstand)
legge/sette ryggen/rygg til
1 
skyve på med ryggen
2 
overført
 ta et krafttak for
; hjelpe effektivt
  • en faar nok selv være hest og fromt lægge ryggen til endda en gang
     (Gabriel Scott Kilden 132 1918)
  • [oppgaver] for dem, dem som vil lægge ryg til
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 9 1918)
legge ryggen til rette
også overført
 la seg banke
 | la urett overgå seg
  • jeg [er ikke] den mand, som godvillig lægger ryggen til rette
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 9 1886)
skyte rygg
1 
særlig om kattedyr
 krumme ryggen i sinne
  • Rask skjøt ryg som en kat og forsøkte paa denne maate at puffe laaget op
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 93 1919)
2 
om person
 reise seg i vrede
; vise sin vrede
  • rejs jer, mand: skyd ryg!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 53 1872)
3 
overført
  • den veke vilje skyder ryg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 44)
  • landet stiger jevnt nordover, indtil det pludselig skyder ryg ude paa depotodden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 253 1903)
     | reiser seg bratt opp
  • de trollske småfjellene … tar til å skyte rygg langs banelegemet
     (Johan Borgen Alltid på en søndag 78 1968)
vende/snu ryggen til noe(n)
1 
også overført
 snu seg (og unnlate å passe på)
  • det blir forvirring og bråk bare man snur ryggen til
2 
overført
 for alltid slutte med noe
  • Tom Robson vendte ryggen til fristelsen
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 350)
  • du verdens liv vendte ryggen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 134)
  • hun [kan] når som helst snu ryggen til det hele
     (Kari Bøge Lins bok 74 2002)
3 
overført, som uttrykk for forakt
  • hun vender ham ryggen
     (Henrik Ibsen Catilina 88 1875)
     | i sceneanvisning
  • gjestene i baren [valgte] å snu ryggen til den såkalte dame i Reichskommissariens følge
     (Dag Solstad Brød og våpen 58 1980)
4 
sjelden
 (prøve å) flykte
gå bak ryggen på noen
gjøre noe uten at en annen vet om det
  • ofte trengte de ikke gå bak ryggen på dem
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 353 2003)
bak noens rygg
i hemmelighet, slik at man holdes i uvitenhet (om noe som blir gjort eller foregår) eller slik at man ikke direkte ser det
  • de gikk bak ryggen min, jeg visste ingenting før planen var vedtatt
  • [brødrene] vedblev å handle bag hendes ryg
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 278 1882)
  • stødt så flirer de bag ens ryg
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
     | i det skjulte
  • Eva holdt på med ham bak ryggen på Ingrid
     (Skam Sesong 1, episode 8 2015)
kaste bak sin rygg
bibelspråk
 slå vrak på
; forakte
  • du har kastet mig bak din rygg
     (1 Kong 14,9; 2011: vendt meg ryggen)
falle noen i ryggen
1 
angripe noen bakfra
  • de [ville] falde vikingerne i ryggen
     (Henrik Angell Vikinger og skrællinger paa Bygdø 28 1908)
  • overført
     
    det var bedre at falde morderen i ryggen og tvinge ham til selv at rive masken af
     (Johan Bojer Moder Lea 144 1900)
2 
overført
 ødelegge for eller motarbeide noen uventet, på en forrædersk måte
ha noe(n) i ryggen
ha noe(n) til hjelp og støtte
  • du havde hele byen i ryggen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
  • De kan saamæn ha godt af at ha nogen i ryggen
     (Johan Bojer Theodora 87 1902)
  • [han] hadde en arvet kapital i ryggen
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
ha vinden i ryggen
få vinden inn bakfra
  • med vinden i ryggen gik det strykende til at begynde med
     (Tryggve Gran Hvor sydlyset flammer 35 1915)
kjempe/slåss/stå med ryggen mot veggen
1 
være drevet tilbake til sin siste forsvarsstilling
2 
overført
 være i en fortvilet, desperat situasjon
  • Sandefjord Ballklubb kjemper med ryggen mot veggen, i et krampaktig forsøk på å redde plassen, og unngå nedrykk til 3. divisjon
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • [Ibsen] står med ryggen mot veggen nå; publikum har pepet ham ut, og styret kritiserer arbeidet hans
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 121 2010)
rulle over rygg
1 
snu seg når man ligger
2 
overført
  • da rullet vinteren over ryg
     (Morgenbladet 1929/10/4/4)
     | snudde den seg (idet man passerte vintersolverv)
ta på ryggen
også overført
 ta på seg noe tungt
ligge på ryggen
 (opprinnelig om den som har tapt i brytekamp)
muntlig, også overført
 ha tapt fullstendig
; være helt ferdig
gå kaldt nedover ryggen på noen
få noen til å grøsse (f.eks. av skrekk)
  • Ja, sa fru Helgesen så hjertelig at det gikk kaldt nedover ryggen på meg
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 85–86 1958)
  • det gikk kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenkte på [kloen]
     (Elisabeth Dored Jeg elsket Tiberius 64 1959)
  • [det] angikk ham så direkte at det gikk kaldt nedover ryggen på ham
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 73 1971)
  • trusselen om at Norge kunne forvandles til et slagfelt av Østfront-format fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • tanken på hvordan Påsan ble snodd fikk det til å løpe kaldt nedover ryggen på meg
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
midt i/på ryggen
muntlig, eufemistisk
 midt i ræva
  • her er det vi som bestemmer, gutten min, og passer det deg ikke, så interesserer det oss midt opp på ryggen
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 84 1992)
  • en materiell, naturvitenskapelig forklaring, som interesserer ham midt i ryggen
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 246 2001)
pisse/sleike noen oppetter ryggen
vulgært
 smiske for noen
  • Ulf Gleditsch Det får’n si 53 1952
  • jeg glemmer bestandig hvem som må pisses oppetter ryggen
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 170 1994)
  • jf.
     
    Smith er viden kjent for ikke å finne seg i dritt, og brenner heller broer enn å sleike rygger
     (klikk.no 14.10.2013)
brekke ryggen (på noe)
overført
 påta seg mer enn man kan makte
  • når en kommune med 18 millioner i skatteinntekter bygger hus for over 20 millioner, skjer det ikke smertefritt. Mange mente at kommunen brakk ryggen på det
     (Film & Kino 1980/26)
ligge med brukket rygg
om organisasjon e.l.
 være kraftig redusert
; ha mistet sin kraft, yteevne
  • [forsvarsminister] Hauge: Vårt forsvar ligger med brukket rygg
     (Bergens Arbeiderblad 08.01.1946/1)
  • norsk skøytesport lå med brukket rygg
     (Samtiden 1994/nr. 1/57)
  • vi vant ikke valget, men partiet ligger ikke med brukket rygg
     (Avisa Nordland 12.09.2007/4)
gå opp i ryggen på noen
idrett
 innhente noen og legge seg bak
har man tatt fanden på ryggen, får man bære ham frem
ordtak
 | se fanden
1.3 
stykke av slakt, kjøtt som utgjør eller hører til ryggen hos dyr
 | jf. høyrygg, svinerygg
1.4 
del av klesplagg som dekker ryggen
EKSEMPEL
  • jakken var for trang i ryggen
SITATER
  • mor har svart-og-hvitrutete stroppekjole med utringet rygg
     (Tove Nilsen G for Georg 26 1997)
  • en spettete strikkejakke med reinsdyr på ryggen
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
1.5 
brukt som sisteledd i sammensetninger, også overført
 person av en bestemt type
EKSEMPEL
  • pukkelrygg, usselrygg
2 
formasjon eller del av noe som minner om den nevnte kroppsdelen
 | jf. også høytrykksrygg
2.1 
om terrengformasjon
 langstrakt høyde
; høydedrag
; langstrakt fjell eller del av fjell (ofte mellom topper)
SITATER
  • jeg drejede om en fremspringende ryg, der hidtil havde skjult fyrvogterhuset for mig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 281)
  • svakt buete rygger, bratte stup, snøflekker, rake tinder
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 142 1926)
2.1.1 
langstrakt båe eller grunne
; langstrakt forhøyning av sjøbunnen
2.1.2 
øverste del av langstrakt fjell, ås, haug, båe, skjær e.l.
SITATER
  • båens ryg
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • hougens ryg dølge dig
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 436)
  • bag koll og knat blaaner jøklernes rygge!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 437)
  • [vi måtte] gå op på Storfjell og langs dettes rygg
     (Den Norske Turistforenings årbok 1928/188)
  • skuta sank snart dypt ned, for så igjen å heve seg på ryggen av bølger, høye som hus
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 10 1956)
2.2 
parti bak på stol, benk, sofa e.l. som står opp fra setet og som man kan lene seg mot
 | jf. høyrygget
SITATER
  • [hun står] med armen hvilende på ryggen af lænestolen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 5 1896)
  • en god stol med høy rygg
     (Tom Lotherington Wildenvey 262 1993)
  • taxisjåføren … drar rullestolen med ryggen først over terskelen
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 161 2017)
2.3 
sjøfart
 oppstående kant eller forhøyning dannet ved at tauverket er lagt eller flettet på en spesiell måte
 | jf. svinerygg
2.4 
mest i sammensetninger
 øverste flate del av hånd eller fot
EKSEMPEL
  • håndrygg, fotrygg
2.5 
bakside av heftet eller innbundet bok, hvor arkene er heftet sammen eller som dekker denne del av boken, enten limt fast (fast rygg) eller med åpent rom mellom den og baksiden av bokarkene som er dekket av en strimmel tykt papir eller papp (løs rygg)
SITAT
  • den tette, harmoniske muren av mørkebrune nummererte rygger
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 97 1999)
2.6 
øvre kant (som ikke er skjerpet) på kniv e.l. skjæreredskap; til forskjell fra egg
 | jf. knivrygg, knivblad
2.7 
militærvesen
 bakre ende av en avdeling e.l.
EKSEMPEL
  • en troppeavdelings front, rygg og flanke
2.8 
opphøyd parti på oversiden av eldre (løype)ski
SITAT
  • Tidens Tegn 1923/17/20/1
2.9 
bakside av piano