Det Norske Akademis Ordbok

selv

Likt stavede oppslagsord
selv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sel:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av selv (pronomen); jf. tysk Selbst, engelsk self
BETYDNING OG BRUK
ens egen personlighet
 | jf. jeg
SITATER
  • hvad jeg bygger mod scenens fortryllede hvælv, er kun dunst af mit inbildske selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 30)
  • hvad er da det gyntske selv?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 131)
  • hver lukker sig inde i selvets tønde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 179)
  • jeg er som en, der midlertidig har tabt sit selv, sit personlighedscentrum
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 260 (1891))
  • han skulde faa forstaaelsen av … det dype, det dunkle, det evige selv
     (Gabriel Scott Kilden 206 1918)
     | det guddommelige
  • trods alt fastholdt de mennesker til det sidste sit eget selv
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 344 1926)
  • være sit selvs bespotter
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 75 1925)
  • mitt selv viste seg svakt og påvirkelig
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 6 220 2011)
  • et måteholdets prinsipp som … er den nødvendige motkraft hvis en genuin forsoning i selvet og samfunnet skal finne sted
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 277 2013)
  • Platon [dramatiserer] hvordan det på forskjellige måter er det kjære selv, karakterens selvbilde og ønske om å bli sett på en viss måte, som kommer i veien for en vellykket dialog
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 22 2022)
     | jf. karakter