Det Norske Akademis Ordbok

"reise seg"

85 treff

  • knereise

    verb reise seg på opp kne ...
  • tverr-reise

    verb reise seg plutselig, med et rykk ...
  • ris

    substantiv det å reise seg, stå opp jf. soleris ...
  • riser

    substantiv sceneelement på ben ...
  • misantropi

    substantiv menneskeforakt ...
  • insurgent

    substantiv person som deltar i væpnet oppstand ...
  • åvelte

    substantiv det å være veltet om eller over på siden ...
  • erektil

    adjektiv som gjelder ereksjon, som kan svulme og stivne (og reise seg) når blod strømmer til ...
  • rettsbetjent

    substantiv betjent som holder oppsyn og hjelper til med praktiske oppgaver i en rettssal ...
  • bråreise

    verb reise seg brått, plutselig ...
  • fryktaktighet

    substantiv det å være fryktaktig ...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • blomsterstengel

    substantiv blomsterbærende stengel ...
  • himmelætt

    substantiv himmelhjørne jf. ætt ...
  • reisbar

    adjektiv som kan reises opp (og legges ned), som kan reise seg ...
  • tiltaleboks

    substantiv boks i rettslokale hvor tiltalte har plass under rettsforhandling ...
  • hårreisende

    adjektiv forferdende ...
  • rise

    verb reise seg, stige oppstå opp ...
  • forhandlingsrett

    substantiv (lovlig innvilget) rett til å forhandle (om vilkår, lønn o.l.) ...
  • insurreksjon

    substantiv oppstand, (sivil) ulydighet ...
  • jastemme

    substantiv stemme som sier ja til et forslag e.l. ...
  • foregivende

    substantiv det å foregi noe, noe som foregis ...
  • gledespike

    substantiv prostituert kvinne ...
  • stolpejakt

    substantiv aktivitet hvor man skal finne og registrere bestemte stolper som er satt ut for en sesong, mest i eller nær bebygde strøk jf. turorientering ...
  • overfylt

    adjektiv fylt med mer eller flere enn det egentlig er plass til ...
  • skavle

    verb legge seg i skavler, reise seg i skavler, høye bølger ...
  • traktering

    substantiv det å traktere(s), det å traktere(s) ...
  • fluktstol

    substantiv sammenleggbar liggestol hvor sete og rygg går i ett ...
  • sengebånd

    substantiv bånd, tau som er festet over en seng eller i fotenden av en seng (og som gamle eller syke mennesker kan ta tak i når de skal reise seg eller vende seg i sengen) ...
  • tårne

    verb stable, dynge (opp til stor høyde, i stor haug eller mengde), bygge opp, reise (til stor høyde) hope seg sammen, samle seg eller reise seg (og fortone seg) som en h&osla...
  • sappør

    substantiv menig ingeniørsoldat som især anlegger løpegraver og skanser under beleiringskrig ...
  • posør

    substantiv person som poserer, som legger an på å gjøre seg interessant ...
  • skuldre

    verb holde (gevær, sabel e.l.) loddrett mot høyre skulder for å gjøre honnør, rette seg opp ...
  • steile

    verb stige steilt, bratt til værs, reise seg på bakbena (som uttrykk for motstand eller (overstadig) glede), kjøre på bakhjulet på (motor)sykkel, med forhju...
  • brink

    substantiv bratt bakke (i terreng) ...
  • regenerere

    verb gjendanne (et tapt eller ødelagt organ) ved vekst ut fra gjenværende deler, vokse ut igjen, gjendanne, fornye seg, reise seg (etter forfall, nedgangsperiode e.l.) ...
  • erigere

    verb svulme opp og reise seg, jf. ereksjon, med ereksjon ...
  • rektor

    substantiv leder for skole eller institusjon for høyere utdanning ...
  • krigsdans

    substantiv dans som skal egge, forberede krigere til kamp, jf. våpendans, vill, opphisset dans, hissig (politisk) agitasjon ...
  • opphevelse

    substantiv det å oppheve(s), sette(s) ut av kraft, innvending ...
  • urdyp

    substantiv dyp, avgrunn som skriver seg fra urtiden, opprinnelsen e.l., dyp, dypt lag i sinnet, tenkt som sete for grunnleggende drifter og begjær ...
  • understell

    substantiv underste, laveste bærende del av møbel, kjøretøy, vogn, maskin, konstruksjon e.l., underkroppkjønnsorgan eller underliv ...
  • tungsinn

    substantiv det å være (sykelig) tungsindig, det å være tungsindig ...
  • jordskjelv

    substantiv rystelser, bevegelser i jorden forårsaket av spenninger i jordskorpen, (plutselig, voldsom, revolusjonerende) rystelse, omveltning (i noe eksisterende, overlevert, tilvant e.l....
  • tørn

    substantiv (det å legge en) omgang med tau, kjetting rundt stang, stolpe e.l., (enkelt) omgang av kordel i tau, utilsiktet løkke, slag på tau eller kjetting (som gjør a...
  • hunger

    substantiv (sterk) sult, nødstilstand på grunn av matmangel, jf. hungersnød, (sterk) trang (til) ...
  • ressurs

    substantiv nødmiddel, noe som kan utnyttes økonomisk eller som er til nytte på annen måte jf. energiressurs, naturressurs, ressursperson ...
  • original

    adjektiv opprinnelig (og ikke kopi eller etterligning), som ikke bygger eller hviler på lån fra andre, ualminnelig ...
  • hindre

    verb være i veien for, (prøve å) holde tilbake (fra en handling e.l.) stå (stengende) i veien for, (prøve å) umuliggjøre ...
  • oppstå

    verb befinne seg i oppreist stilling, stå opp (fra liggende eller sittende stilling, fra sengen (om morgenen)), jf. stå opp, bli levende igjen etter å ha vært d&o...
  • oppreise

    verb sette, bringe i opprett, (mer eller mindre) loddrett stilling, bygge, føre opp, heve, konstruere (en perpendikulær) reise seg, gjøre opprør, la oppstå...
  • frese

    verb knitre, steke kort på høy varme hvese (av raseri), støte, hviske (ord) fnysende ut dure, suse (av gårde) ...
  • knapt

    adverb neppe, ikke før sannsynligvis (eller forhåpentlig) ikke ...
  • kravle

    verb være i stadig (urolig) bevegelse, krype (på hender og føtter), krabbe gå, bevege seg (tungt, langsomt), ofte ved å ta seg for med hendene, streve vriml...
  • hvelve

    verb bygge som et hvelv, som har form som et hvelv, danne et hvelv, vende (noe) så bunnen kommer øverst ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • aske

    substantiv (grått) pulveraktig stoff som blir igjen etter (en fullstendig) forbrenning av organiske stoffer, rest som er igjen etter at et lik er kremert, jordiske levninger, mennesket som...
  • hjelp

    substantiv det å hjelpe, jf. bistand, støtte, medvirkning (se medvirke), utvei, nytte ...
  • lik

    substantiv død kropp, noe som er dødt, er forbi, som ikke lenger har livskraft ...
  • stable

    verb legge (eller sette) i stabel, jf. lø, møysommelig endre kroppsstilling for eller bevege (seg, noen), kare seg streve seg jf. stabbe ...
  • ve

    substantiv kroppslig smerte, plage, skrik, ynk, klage pga. smerte kraftig og oftest smertefull (periodisk) sammentrekning av livmoren under fødsel, jf. plukkve, etterve, sjelelig smertes...
  • substantiv en av de fingerlignende, leddede deler av foten (hos mennesker og dyr), jf. lilletå, stortå, forreste avsmalnende del av strømpefot, forreste, avsmalnende del av ...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • rad

    substantiv personer, gjenstander e.l. som er plassert slik at de danner en (rett) linje, omgang, rekke av knokler som danner et skjelett, jf. benrad, rekke av sitteplasser (på kino, tea...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • toppe

    verb danne, utvikle topp, utvikle topp, bli ujevn med små forhøyninger på toppen (som forårsaker osing), reise seg i høye, steile bølger, stikke i v&...
  • egen

    determinativ (tradisjonelt: adjektiv) som (bare) tilhører, vedkommer, skyldes en selv, som gjelder en selv, noe(n) selv særskilt, som ikke ligner noe annet ...
  • lette

    verb gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.), stjele, rane (især sprit fra smuglere) gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere, gjør...
  • ræv

    substantiv endetarmsåpning, bakdel ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • mindre

    adjektiv i høyere grad liten, ikke så stor, mye (som), kortere, yngre, i høyere grad lite, motsatt mer, i høyere grad lite, i ringere grad, ...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • pen

    adjektiv som tar seg godt ut, ordentlig, velkledd jf. fin, søt, behagelig, veloppdragen, som stemmer med skikk og bruk, passende jf. engelsk beautiful people ‘rike, moteriktige m...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • dyp

    adjektiv som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra), (forholdsvis) langt nedover, som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe), som strekker seg s&a...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 85 av 85 totalt