original
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; originalen, originaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
originalen
ubestemt form flertall
originaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årgina:´l], [årigina:´l]
ETYMOLOGI
substantivering av original (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
noe opprinnelig, førstehånds (sett i forhold til kopi,
etterligning, reproduksjon, avtrykk e.l.)
| jf. grunntekst
EKSEMPEL
-
brevet er ikke kjent i original, bare i avskrift
SITATER
-
det er Rafns oversættelse jeg har bragt Dem, men kanskee De heller vil have originalen?
-
figurer, hvortil originalerne sikkert ikke ere vanskelige at opdrive| modellene
-
[vel smuldrer] originalen i gravkapellet … portraitet hænger dog i mindesalen
-
jeg har alle dokumenterne liggende i original(Lys og Skygge 1908/nr. 5/16 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «De fire Ildebrande»
-
nesten uten anstrengelse gjorde han alt på millimeteren likt originalen
-
jo mer jeg skriver, desto mer ser jeg at minnet ikke er noe fotografi fra begynnelsen. Det eksisterer ikke noen original(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2
person med avstikkende særegenheter i levesett, tenkemåte
e.l.
; særling
; skrue
SITATER
-
denne original, denne ægte typus af hans tids kjøbenhavnerstudentere
-
Flågvitet så bare seg selv, ingen klovn, ingen loslitt sullik, ingen latterlig original
-
i en krok sitter Sunnanøs siste original(Ole Paus Pauspoeten 109 2020)| i visen «Siste vals på Sunnanø»