skuldre
verb
MODERAT BOKMÅLskuldret, skuldret, skuldring 
preteritum
skuldret
perfektum partisipp
skuldret
verbalsubstantiv
skuldring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`ldrə]
ETYMOLOGI
etter tysk schultern
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
holde (gevær, sabel e.l.) loddrett mot høyre skulder for
å gjøre honnør
SITAT
-
i smaa ryk rettet han ryggen som skuldret han et usynlig gevær
UTTRYKK
skuldre årene
sjømilitærvesen, foreldet, om roere i båt
reise seg og holde åren loddrett foran seg (som honnør)
-
seks mand rejser sig og skuldrer årer på orlogs-maner| i sceneanvisning
2
refleksivt
skuldre seg
overført, sjelden
rette seg opp
; ranke seg
SITATER
-
han skuldrer sig og smiler
-
[Oslo] skuldret sig i sælerne og tøide sig vild av vilter grokraft og begjær