Det Norske Akademis Ordbok

traktering

traktering 
substantiv
BØYNINGen; trakteringen, trakteringer
UTTALE[trakte:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til traktere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å traktere(s)
; behandling
2 
det å traktere(s)
; traktement
; bevertning
; servering
SITATER
  • uventet gjæst faar uvand traktering
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 4)
  • Eleseus var den egentlige vært og forestod trakteringen til de indbudne
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 243 1917)
  • vi slap ikke videre før vi hadde nydt traktering
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 11 1919)
  • traktering med kaffe
     (Gabriel Scott Emanuel 21 1922)
  • lurer på når han får lov til å reise seg og takke for trakteringen
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)