MODERAT BOKMÅLlikt
nøytrum
likt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt líkr, glíkr, grunnbetydning 'som har samme skikkelse eller skapning'; trolig beslektet
med lik (substantiv); i denne betydningen etter engelsk more equal, jf. sitatet All animals
are equal but some animals are more equal than others fra
romanen «Animal Farm» av den britiske forfatteren George Orwell (1903–50)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
som ligner på, minner om, har samme egenskaper eller trekk
som (noe annet, noen annen, hverandre)
1.1
som ligner på noe(n), hverandre hva angår utseende, fremtoning
e.l.
1.2
som (i større eller mindre grad) har samme natur, vesen,
indre egenskaper som (noe(n))
4
især dialektalt
som svarer til, stemmer med (noe(n)s) vanlige handlemåte
eller væremåte, med hva man kunne vente av noe(n)
1
som ligner på, minner om, har samme egenskaper eller trekk
som (noe annet, noen annen, hverandre)
1.1
som ligner på noe(n), hverandre hva angår utseende, fremtoning
e.l.
EKSEMPLER
-
to like brødre
-
det ene treet var nøyaktig likt det andre
-
de to bildene var ganske like
-
alle stolene hadde lik farge
-
blomster som er like i fargen
SITATER
-
han er den yngste og sin moder lig
-
morgenen er ikke kvelden lig
-
nå sjeldendu taler så likt efter folk, at man må le| du er så flink til å imitere folk
-
vi var like i figuren. Hun kunde sikkert bruke min kjole
-
hvorfor går alle pariserinder likt klædd?(Morgenbladet 1931/271/6/5–6)
-
turneringsformen er ikke lik fra mesterskap til mesterskap
-
arbeidernes [enhet] krevde lik arbeidstid
-
Vinmonopolet måtte bytte ut sin gamle logo, som var temmelig lik den til Olav den femte
-
midt i februar er døgnets lys lik det lys som er i slutten av oktober
-
Haugenstua, en drabantby til forveksling lik de aller fleste andre i Groruddalen(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
UTTRYKK
på lik linje med
se like
-
[jeg] karakteriserte det å være journalist som arbeid på lik linje med å være lokomotivfører
1.1.1
slik som
; på en måte som minner om
SITATER
-
højt er taget, ligt en himmel
-
[dine øyne] gløder, – lunet lig i nattens mulm
-
over himlen gaaer skygestalter, – aander lige ifra dødens tause rige
-
mørk er min sjel, liig fyrren der hvifter ensom i stormen
-
lig Daniel går jeg [Julian] tryg og glad ind i løvekulen| i likhet med
-
håber du på at din galilæiske mester, lig fordum, skal gøre et underværk og skænke dig dit syn igen
-
[fjorden] skimret blygraa nys, lik størknet elte
-
et maaltid saa rigt, at det tyktes mest lig et gjestebud
-
mørket spærrer ham inde lik en fange
-
en av dem som lik meg hadde kommet hit
-
noen hendelse lik den som hadde inntruffet den dagen han ankom Notodden, kom ikke igjen
-
Magdas nakne kropp glødet lik en Shivafigur i soltung bronse
-
genseren hang rundt halsen hans lik en hjemmestrikket boa
1.2
som (i større eller mindre grad) har samme natur, vesen,
indre egenskaper som (noe(n))
EKSEMPEL
-
han er og blir seg selv lik
SITATER
-
du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss(Jes 14,10; 2011: blitt som en av oss)
-
aldrig blir du lig [Gud], ti i kødet er du skabt
-
[Peer] er så glup. Der er ingen ham lig
-
den klang, han skabtes med, den blev sig lig| holdt seg, var stadig den samme
-
jeg er ikke lik mig idag
UTTRYKK
være lik på
likt og ulikt
noe av hvert slag
; både det ene og det andre
-
[han] vilde mig lønne med ligt og uligt
-
han bød [purken] frem baade til ligt og uligt| til alle uten forskjell
-
hun [kunne] stå ene ved bordet og tømme i seg skvettene i glassene hun hadde måttet efterlate; likt og ulikt: akevitt, madeira, øl, rødvin, bringebærsaft
holde ved like
(gammel dativ entall nøytrum)
bevare i samme tilstand, forfatning e.l.
; opprettholde
| jf. vedlikeholde
-
for å holde russisken ved like begynte han å abonnere på [avisen] Pravda(Marte Spurkland Pappas runer 140 2019)
1.3
især som adverb; om utvikling, forhold, tilstand,
oppførsel e.l.
(på en) ensartet, lignende, tilsvarende (måte)
EKSEMPLER
-
utviklingen hadde vært temmelig lik på de forskjellige områdene
-
tenke likt
-
dømme likt fra sak til sak
SITATER
-
de engasjerte foreldre [overså] at hele Norge tenkte likt som dem(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 224 2009)
-
kritikken rammet begge parter noenlunde likt(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
UTTRYKK
på likt
samtidig
-
vi ble ferdige på likt
-
vi åpna boksene på likt og drakk om kapp(Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)
1.3.1
substantivert, nå sjelden
(omtrent) tilsvarende, det samme (i verdi e.l.)
| jf. like for like
SITAT
-
her var vel skæl at kræve ligt igen
2
om personer
som (mer eller mindre) er i samme stilling, har samme
kår e.l.
; likestilt
| jf. likhet
EKSEMPLER
-
borgerne bør være like for loven
-
døden gjør alle like
SITATER
-
alle [var] like i Kongsberg Teaterforening, det var et prinsipp
-
i de aller første dagene av fosterlivet er vi alle like, fra bananflue til menneske(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK
like barn leker best
personer med noenlunde samme interesser, sosial bakgrunn
e.l. går best sammen
dele likt
dele slik at det faller like mye på hver part
2.1
i komparativ
likere
spøkefullt
bedre stilt
SITAT
-
i [m-l-]bevegelsens sosiale spill var noen likere enn andre
3
som helt ut stemmer med (noe annet)
; identisk med
SITATER
-
[Jesus] kalte også Gud sin far og gjorde seg selv lik Gud(Joh 5,18)
-
begynderbok i flerstemmig skolesang for 2 eller 3 like stemmer(Social-Demokraten 17.12.1907/3/2)
-
seirene [i korkonkurransen] kom i folklore, sakral og kammerkor for like stemmer(Trønder-Avisa 29.10.2015/18)
UTTRYKK
være lik
ubøyd, matematikk
være ekvivalent med (en bestemt størrelse e.l.)
| vanligvis skrevet med det matematiske tegnet «=»
-
tre ganger tre er lik ni
-
summen av vinklene i en trekant er lik to rette
-
muntliglønnsomheten er lik null(Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
4
især dialektalt
som svarer til, stemmer med (noe(n)s) vanlige handlemåte
eller væremåte, med hva man kunne vente av noe(n)
SITATER
-
her ser du det lille de levned. Det er dem ligt
-
[gikten] hadde længst spådd regn – et mistak som ikke var likt den
-
muntligsaa du likt til gjeit?| noe som så ut til å være geit
UTTRYKK
se likere/likest ut til
| synes likt til
1
(nærmest) vekke forestilling om, gi inntrykk av
-
[fangene] så ligere ud til at være opsnappede hyrder
2
i setning med det som formelt subjekt
være sannsynlig
; se ut til
-
det ser ligere ud til, at gamperne skal gaa for sneplogen igjen!
-
han sa det saa likest ut til at der vilde bli bud ut leding denne høsten| jf. by til leidang
-
[det] syntes litet likt til at hendes kjæreste barn nogen gang skulde få kongenavn
være likt til
1
ligne
-
at rende alle haugene op efter hverandre er da ikke ligt til noget| ligner ingenting
2
i setning med det som formelt subjekt
være rimelig, sannsynlig
-
«Nu har du vel seet meget gildt?» sagde prindsen. «Det var ligt til det,» sagde gutten
-
ingen som hadde lovlig ærinde til hende var det likt til vilde fare i slikt følge| ville rimeligvis reise i slikt følge
-
det var likest til at disse saker var rov fra kirker| disse sakene var sannsynligvis tyvegods
være seg likt
være som vanlig
-
alt var seg likt(Linn Ullmann De urolige 297 2015)
var det likt (seg)
i benektende svar
det var vel ikke å vente
-
han vil ikke kaste; - nej, var det ligt
-
[skulle en slik bra kar] gjøre sligt mod sin bedste kammerat? Var det ligt sig?(H. Meltzer Politinotitser (1874) 54)
-
aa nei – langtifra! Aa nei var det ligt sig det da!
5
især dialektalt, vanligvis i komparativ
eller superlativ
som man er vel tjent med, kan være vel tilfreds med
; god
; passende
; høvelig
EKSEMPLER
-
det gikk ikke likere enn at jeg brakk håndleddet
-
det var likere du tok deg til noe nyttig
SITATER
-
jeg fremtræder med aabent visir, det er ligest for os [to](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 166 (1838) Jørgen Moe)| jf. med åpent visir
-
du kan nok få en likere end mig
-
det var ligest, de havde holdt sig til fanden
-
[røttene] er ligere mad for et kreatur [enn for et menneske]
-
likere til fjord var det … ikke
-
den likeste stuen i logihuset
-
dette er da meget likere end at ha hele matsjauen inde paa kontoret
-
høiavlingen kunde en ikke ønske sig likere
-
en syv-otte av de likeste mænd i bygden
-
i positiv[ingeniøren er] saa lik til kar, at han kan bruke slægga igjen(Johan Bojer Samlede verker III 188)| såpass til kar
-
jeg så jo litt likere ut i mine yngre dager før jeg tok til å ese ut
UTTRYKK
ikke likere (enn)
vanligvis med det som formelt subjekt;
om hendelsesforløp
ikke bedre (enn)
-
ikke stort likere gik det hans kjendinger
-
jeg hadde slengt avisa under ei lita tørrgran, og det gikk ikke likere enn at hele grana tok fyr(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
5.1
sjelden
i god form
; frisk
SITAT
-
ennå er hun så lik at hun klarer å gå med maten op loftstrappen