Det Norske Akademis Ordbok

kravle

kravle 
verb
MODERAT BOKMÅLkravlet, kravlet, kravling
preteritum
kravlet
perfektum partisipp
kravlet
verbalsubstantiv
kravling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt krafla; beslektet med krafse og krabbe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt, særlig om hånd, fingre
 være i stadig (urolig) bevegelse
2 
krype (på hender og føtter)
; krabbe
2.1 
refleksivt
 med stedsadverbial
 krabbe
; krype
3 
gå, bevege seg (tungt, langsomt), ofte ved å ta seg for med hendene
3.1 
muntlig
 streve
; kare
4 
særlig om mengde av noe smått, småkryp
 vrimle
; yre
; myldre
1 
mest dialektalt, særlig om hånd, fingre
 være i stadig (urolig) bevegelse
SITAT
  • fingrene gaar paa ham, hænderne kravler
     (Gabriel Scott Kilden 186 1918)
2 
krype (på hender og føtter)
; krabbe
SITATER
  • jeg maatte kravle om paa knæerne en stund og fandt endelig bøssen igjen under sneen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 125 1879)
  • langsommere og langsommere kravled [vepsen] afsted
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 115 1917)
  • [jeg] faller, og kravler desperat videre på hender og føtter
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
2.1 
refleksivt
 
kravle seg
 med stedsadverbial
 krabbe
; krype
SITATER
  • jeg har kravlet meg bort i en krok
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • [jeg hadde] brukt mine siste krefter på å kravle meg opp i sengen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
kravle seg opp
møysommelig reise seg
  • Oline, som havde kravlet sig op fra gulvet, stod nu borte ved bordet i stuen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 237)
  • hun kravler seg opp på alle fire og forter seg bort fra soppskyggen
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
3 
gå, bevege seg (tungt, langsomt), ofte ved å ta seg for med hendene
SITATER
  • op den bratte trappe kravlet hun hak i hæl paa piken
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 138 1923)
  • de kravlede ud i graalysningen
     (Alexander L. Kielland Sne 8 1886)
  • han kravlet ombord
     (Johan Bojer Samlede verker IV 134)
  • refleksivt
     
    [Brand] med stav og skræppe, kravler sig frem vestover
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 5)
  • [det hender] at en og annen kravler opp på toppen [av Vardeknatten] for å være alene med sin Gud
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
3.1 
muntlig
 streve
; kare
SITATER
  • vi har kravlet saa godt, vi har kunnet
     (Hans Aanrud Fortællinger III 50 1923)
  • jeg er glad at jeg har kravlet og skrevet så meget
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 272)
  • han vilde have arbejdet, kravlet og kradset for engang at kunne naa til hende igjen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 231 1883)
  • jf.
     
    den kravlende hverdag
     (Peter Egge Hjærtet 13 1907)
     | hverdagen med sitt travle liv og strev
4 
særlig om mengde av noe smått, småkryp
 vrimle
; yre
; myldre
SITATER
  • menigheden kravler og kryr efter kirkevej
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 409)
  • de kravlede om på den flade jord
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 366 1873)
  • rappe, kravlende trækspiltoner … lød pludselig, som om de myldret op av vander
     (Peter Egge Lænken 156 1908)
  • overført
     
    panikken kravler i brystet
     (Kjersti Scheen Vårmåne 42 1986)
  • de små bokstavene kravler tett som maur over sidene
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • det kravlet med maur, biller, edderkopper, skrukketroll og saksedyr
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
  • utenpå de kulerunde knoppene til peonen i blomsterbedet, for eksempel, kravler det bestandig maur
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 218 2023)