Det Norske Akademis Ordbok

hunger

hunger 
substantiv
BØYNINGen; hungeren
UTTALE[ho´ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hungr
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (sterk) sult
EKSEMPLER
  • lide hunger
  • stille noens hunger
SITATER
  • brødskalken [tok jeg] for at stille min hunger, svarede præsten [som manet fanden]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 111 1848)
  • Petra følte voldsom hunger
  • hungeren husket hun; selv om hun ikke tenkte så mye på det, satt minnet i knoklene hennes, blandet seg med blodet
     (Elin Brodin Ulvinnen 68 1986)
  • det steg en hunger i ham etter hvitt brød og flesk
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
hunger er den beste kokk
ordtak
 når man er riktig sulten, smaker all mat
  • Sven Kærup Bjørneboe Onkel Jens 34 2001
nødstilstand på grunn av matmangel
 | jf. hungersnød
SITATER
  • den, som er trangest stillet, er kokken; hos ham er tilhuse den svarte hunger
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 193)
  • folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
overført
 (sterk) trang (til)
; (sterk) lengsel (etter)
SITATER
  • hunger … efter å høre Herrens ord
     (Am 8,11; 2011: sult)
  • hungeren etter opplevelse og forandring. Hungeren etter altoppslukende lidenskap
     (Marit Nicolaysen I Frøyas tegn 48 1985)
  • plutselig følte hun en merkelig hunger etter et lite levende vesen som bare var henne
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 114 1999)
  • hun [trengte] seg inn med den uoppfylte hungeren sin etter skjønnhet, gratie, dannelse
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • jeg kjenner plutselig en intens hunger etter samvær
     (Odd W. Surén Adgangstegn 79 2007)