foregivende
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; foregivendet, foregivender 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
foregivendet
ubestemt form flertall
foregivender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rəjiv(ə)nə]
ETYMOLOGI
dansk form foregivende, avledet av foregive; se foregi; med suffikset -ende, fra middelnedertyske bøyde infinitiver på -ent (genitiv -endes)
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å foregi noe
SITAT
-
nå er det Stribolts tur til å reise seg og gå en tur, under foregivende av at han må hente mobiltelefonen han har glemt i bilen(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2
noe som foregis
; påskudd
SITAT
-
han [bedro] hende med falske foregivender(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 156)