Det Norske Akademis Ordbok

regenerere

regenerere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLregenererte, regenerert, regenerering
preteritum
regenererte
perfektum partisipp
regenerert
verbalsubstantiv
regenerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´genərerə], [regenəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin regenerare, avledet med prefikset re- (se re-) av generare 'føde, frembringe'; jf. fransk régénérer, tysk regenerieren, engelsk regenerate; se også regenerasjon
BETYDNING OG BRUK
biologi, naturvitenskap, om dyr eller plante
 gjendanne (et tapt eller ødelagt organ) ved vekst ut fra gjenværende deler
SITAT
  • jf.
     
    [skavlen] laa som en regenereret fonn i dalbunden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 5 1903)
biologi, naturvitenskap, om tapt eller ødelagt organ
 vokse ut igjen
gjendanne
; gjenskape
; fornye
SITATER
  • i Stockholm fødes for tiden bare 30 pct. av de barn som skal til for å regenerere befolkningen
     (Morgenbladet 1935/16/6/4)
  • Machiavelli hadde den nasjonale målsetning å regenerere Italia fra den politiske forfallstilstanden som landet befant seg i
     (Per Thomas Andersen Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900 102 1992)
sjelden
 fornye seg, reise seg (etter forfall, nedgangsperiode e.l.)
; gjendannes