Det Norske Akademis Ordbok

sette

Likt stavede oppslagsord
sette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsatte, satt, setting
preteritum
satte
perfektum partisipp
satt
verbalsubstantiv
setting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja; se sitte; i visse betydninger påvirket av tysk setzen; i denne betydningen etter tysk setzen, etter latin ponere; se også setning og sette-
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bringe (person) til å sitte
; la (person) innta sittende stilling
1.1 
refleksivt
 om person
 innta sittende stilling
1.2 
refleksivt
 innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l.
1.3 
refleksivt
 ta plass (i sittende stilling) (for å ri eller kjøre)
2 
refleksivt
 om jord, masse eller om murverk, bygning e.l.
 sige, synke tettere sammen
; sige sammen i en slik stilling at massen kommer i ro
2.1 
overført
 komme i fast(ere) form, i fast(ere) leie
2.2 
overført, om bevegelse, uro
 legge seg
; dempes
2.3 
overført
 feste seg
3 
anbringe
; plassere
; stille
3.1 
la (gjenstand) få plass, bli stående eller festet (sittende) (på et bestemt sted)
3.2 
utstyre, forsyne, dekke, pryde (med noe som man fester)
; besette
3.3 
med svekket stedlig betydning, om pengemidler
 skyte inn
; plassere
3.4 
la (person, dyr) få oppholdssted, plass (på et bestemt sted)
; anbringe (person, dyr)
3.5 
med refleksivt objekt og adverbialt ledd
3.6 
anbringe i en viss stilling, på en viss måte, for et visst formål, ferdig til bruk
3.7 
plante
3.8 
avmerke
3.8.1 
markere og bestemme, betegne (grense, mål e.l.)
3.9 
(anbringe ved å) skrive, trykke eller male, risse (hugge) inn
3.10 
typografi
 stille sammen eller støpe typer i linjer og avsnitt for trykking av en tekst
3.10.1 
gjengi (tekst som skal trykkes) med typer på denne måten
3.10.2 
(la) trykke (med et bestemt slag typer e.l.)
4 
ufrivillig komme til å få (noe) som blir sittende fast
5 
stille, våge som innsats i spill e.l.
5.1 
våge som innsats i veddemål
; vedde
5.2 
overført
 energisk, offervillig, hensynsløst ta i bruk (for å fullføre en oppgave, nå et visst mål e.l.)
6 
etterlate, danne (merke, flekk e.l.)
6.1 
refleksivt
 med formelt subjekt
 utvikle seg (på et bestemt sted)
; danne seg (på et bestemt sted)
6.2 
utvikle gjennom vekst
; danne litt etter litt
6.3 
danne ved å bringe noe i en viss stilling (eller bevegelse)
7 
bare i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 føre, frakte (i båt)
7.1 
mest om storm, sjø, uvær
 forflytte
; drive
8 
med adverb eller preposisjonsfrase, også overført
 bringe
; føre
8.1 
jakt, om hunn av hare og visse slags storvilt
 føde
8.2 
vekke til live
; skape
9 
overført
 bringe i en bestemt stilling, tilstand eller i et bestemt forhold
9.1 
med refleksivt objekt
9.2 
(ved forordning eller bestemmelse) bringe i en bestemt (rettslig) stilling eller tilstand
; gjøre til gjenstand for den eller den (rettslige) forføyning
10 
bringe, føre (over) (i en viss form)
; la få uttrykk (i en viss form)
11 
også overført
 lede, føre (noen til et bestemt sted)
12 
rette, stille (i en bestemt retning)
12.1 
overført
 rette, stille (følelse til eller mot noe)
13 
stille på en bestemt plass i verdi, rang, betydning e.l.
14 
beramme
; bestemme
; fastslå
15 
(sørge for å) stille opp, organisere, etablere
15.1 
om forsamling, institusjon med et visst verv, særlig om rett, domstol
 begynne sin virksomhet (eller forhandlinger)
; tre i funksjon
15.2 
bringe i stand
; stifte
16 
fulgt av at-setning
 anta, gå ut fra som gitt (under tankeeksperiment, i hypotese e.l.)
; tenke seg som et faktum
; forutsette
17 
intransitivt
 bevege seg
; stevne
; løpe (til et bestemt sted, over et bestemt område)
17.1 
sjøfart, om fartøy
 vippe om en tverrskips akse
; stampe (i nesesjø)
17.2 
bergverk, om gang
 ha en bestemt retning
; skjære i en bestemt retning
17.3 
(plutselig, kraftig) begynne å bevege seg (på en bestemt måte)
17.3.1 
med retningsbestemmelse
 fare
; renne
; fly
; styrte
17.3.2 
med retningsbestemmelse
 fare med et plutselig, kraftig hopp eller sprang
; hoppe kraftig (og plutselig)
17.3.3 
begynne plutselig med noe
1 
bringe (person) til å sitte
; la (person) innta sittende stilling
EKSEMPEL
  • sette et barn på fanget
UTTRYKK
sette i høysetet
se høysete
1.1 
refleksivt
 
sette seg
 om person
 innta sittende stilling
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg i sofaen
  • sette seg på noens fang
SITATER
1.2 
refleksivt
 
sette seg
 innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l.
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg til bords
  • sette seg og vente
  • hunden satte seg foran døren
  • sette seg på huk
SITATER
  • [hun] sætter sig til at arbejde
     (Henrik Ibsen Vildanden 107 1884)
  • hvi have vel de ravne paa borgens tag sig sat
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 91)
  • muntlig, med preteritum fra sitte
     
    han sat sei ved skrivebore sit
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 61 1903)
  • Eiliv satte sig til med regnskaper
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 91 1930)
UTTRYKK
sette seg opp (for natten)
om fugl
 ta plass på kvist eller vagle for natten
  • fuglerne tied, satte sig op
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 106 1870)
sette seg på
 (grunnbetydning 'ta plass oppå noe for å hindre at andre tar det')
overført
 engstelig prøve å holde på (noe), hindre at det kommer videre
 | jf. sitte på
  • sette seg på pengesekken
  • sette seg på en sak
  • naturligvis vil højrebladene herhjemme sætte sig paa «Sult»
     (Knut Hamsuns brev I 179)
     | unnlate å anmelde den
  • jeg har ikke sat mig på penger
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 9 1949)
sette seg på bakbena
se bakben
1.3 
refleksivt
 
sette seg
 ta plass (i sittende stilling) (for å ri eller kjøre)
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg til hest, i salen
  • sette seg på toget
SITATER
  • sætte sig op og kjøre afsted
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 44)
  • Renate satte seg i førersetet. «Jeg kjører»
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
  • Gustav satte seg på sykkelsetet og forsvant nedover bakken
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
UTTRYKK
sette seg på sin høye hest
se hest
2 
refleksivt
 
sette seg
 om jord, masse eller om murverk, bygning e.l.
 sige, synke tettere sammen
; sige sammen i en slik stilling at massen kommer i ro
SITATER
  • knistring og sætting [i isen]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 502 1897)
  • [fyllingene] må ha tid til å sette sig
     (Morgenbladet 1931/367/1/3)
  • la kaken stå i kjøleskapet til kremen har satt seg, ca. 15 minutter
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
2.1 
overført
 komme i fast(ere) form, i fast(ere) leie
SITATER
  • [sønnen] maatte bort, indtil han havde «sat sig»
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 33)
     | jf. satt
  • [akustikken kan] bli bra når den har satt sig
     (Nationen 1940/30/6/1)
2.2 
overført, om bevegelse, uro
 legge seg
; dempes
SITATER
  • snart sætter sig bølger i saa dyndseigt og grundt et vand
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 186)
  • vreden begyndte at sætte sig i presten
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 189)
  • ikke refleksivt
     
    [avisartikkelen] skal sætte begejstringen for den unge omstyrter en del
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 120)
2.3 
overført
 feste seg
SITATER
  • lukten har satt seg i møblene
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • en uro … har satt seg i nervene mine som noe kronisk
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • musikken han spilte har satt seg fast i hodet mitt
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
3 
anbringe
; plassere
; stille
3.1 
la (gjenstand) få plass, bli stående eller festet (sittende) (på et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • sette blomster i vann
  • sette noe fra seg
  • sette luen, hatten på hodet
  • sette en sløyfe i håret
  • sette segl for et brev
SITATER
  • lodsen satte dampskibet paa et skjær ude i Bonnefjorden
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 43)
  • [hun] sætter flasken på bordet
     (Henrik Ibsen Gengangere 120 1881)
  • I skal aldrig sætte jer fod i skolen mere!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 217 1882)
  • jeg [skal] sætte maden ind til dig
     (Henrik Ibsen Vildanden 152 1884)
  • karve og pepper sat paa brændevin [var] et populært middel [mot busott]
     (Nils Andreas Quisling Overtroiske kure og folkemedicin i Norge 22 1918)
     | tilsatt
  • hun hadde tørket den [dvs. planten myrhatt] og sydet den og sat paa øl og mjød
     (Sigrid Undset Korset 351 1922)
     | tilsatt den i øl og mjød
    ; jf. syde
  • han løfter glasset og setter det til munnen
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 76 2005)
  • hun satte på seg briller og skrev handleliste
     (Tove Nilsen Sommer 2005 176 2006)
  • jeg setter glasset foran henne
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 112)
  • hun satte katten ned på gulvet igjen
     (Victoria Kielland Mine menn 62 2021)
UTTRYKK
sette an
1 
sjømannsspråk
 gjøre fast
  • sette (an) riggen
     | stramme den stående rigg
  • det gjaldt i jagtens vanskelige stilling midt under sjøgangen at faa sat an allehaande smekkre trosser og varp
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 496)
2 
musikk, språkvitenskap
 gjøre begynnelsen til (tone eller språklyd)
 | jf. ansats
  • Engegårdkvartetten … setter an første akkord i Edvard Griegs mektige strykekvartett
     (Avisa Nordland 13.11.2016/26)
3 
overført
 slå an
  • ordene i det første verset setter an stemningen i kirken
     (Fredriksstad Blad 02.01.2015/15)
sette fast
gjøre fast
; feste
  • sette fast en 17. maisløyfe med en knappenål
sette opp
stille opp
; bygge opp
; reise
 | jf. oppsette
  • sette opp et hus, et gjerde, et telt
  • sette opp en plakat
     | slå opp, klistre opp
sette sammen
feste sammen
; forbinde
; montere
  • sette sammen ord til setninger
  • [han] setter kunstige hjul og lodder og løftestænger sammen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 93 1872)
sette en båt på vannet
flytte en båt fra land eller fra et skip ut på vannet
 | jf. sjøsette
sette noe i stedet for noe annet
la noe være erstatning for noe annet
sette av
amputere
  • noen dager seinere ble det besluttet at beinet måtte settes av, et stykke over kneet
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 90 2010)
sette til side
se side
sette fot(en) under eget bord
se bord
sette en stopper for
se stopper
sette fluer i hodet på
se flue
sette griller i hodet på
se grille
sette seg noe i hodet
se hode
sette seg noe fore
se fore
sette hardt mot hardt
se hard
3.2 
utstyre, forsyne, dekke, pryde (med noe som man fester)
; besette
SITATER
  • et guldkors, sat med store bergkrystaller
     (Sigrid Undset Kransen 11–12 1920)
  • [beltet] var sat med smaa sølvroser
     (Sigrid Undset Husfrue 209 1921)
UTTRYKK
sette inn
gni, stryke inn (med noe)
  • sette inn lær med olje
  • vi har rukket å sette inn sydveggen med tjære
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 37)
  • beksømstøvlene jeg satte inn med bivoks så du kunne gå tørrskodd selv i øs pøsende regnvær
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 146 2017)
3.3 
med svekket stedlig betydning, om pengemidler
 skyte inn
; plassere
 | jf. investere, innsette
EKSEMPLER
  • sette penger i banken
  • sette penger i et prosjekt
SITATER
  • sætte i banken
     (Gabriel Scott Kilden 169 1918)
  • boder med glassperler … karuseller og akrobater, blinkende kniver og snurrende hjul man kunne sette penger på
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3.4 
la (person, dyr) få oppholdssted, plass (på et bestemt sted)
; anbringe (person, dyr)
EKSEMPLER
  • sette noen i fengsel
  • sette en fugl i bur
  • sette en hest på stallen
SITATER
  • barnet blev sat til opfostring hos Peder Kanzler
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • gøre fyldest i det samfund, hvori man er sat
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 107 1877)
  • jeg vil la’ Dem sætte fast – som en forbryder
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 213 1888)
UTTRYKK
sette fast
fengsle, arrestere (noen)
sette noen an
sjøfart
 sette til
; fordele til
 | jf. fordele
  • [Salve] sættes an i forremers; der kan vel tiltrænges en ordentlig gast mellem alt skrabet der
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 103)
sette noen utenfor
stille noen utenfor en krets e.l., berøve en ledelsen, den avgjørende innflytelse e.l.
sette ut
1 
slippe (jaktbart vilt hentet fra andre steder) ut i terreng for å øke eller opparbeide bestand
; utsette
  • harer som skal settes ut må være friske og i god kondisjon
     (Jakt – Fiske – Friluftsliv 1965/nr. 4/171)
2 
slippe (fisk, særlig yngel) ut i vann for å øke eller opparbeide bestand
; utsette
 | jf. settefisk
  • skal det være noen vits i å sette ut fisk må det være et næringsoverskudd og et tilfredsstillende miljø for øvrig
     (Jakt & Fiske 1985/nr. 5/5)
sette bort/ut
anbringe (barn, syk person) i fast opphold, i pleie (hos fremmede)
 | jf. bortsette
  • De satte Deres barn ud til fremmede
     (Henrik Ibsen Gengangere 58 1881)
  • de arkaiske grekere … pleide å «sette ut» sine svakelige og vanskapte barn
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 103 1952)
     | la dø i naturen
sette i gapestokken
se gapestokk
sette under tiltale
jus
 reise tiltale mot
  • mannen … ble satt under tiltale for … vold
     (Haugesunds Avis 10.01.2018/8–9)
sette noen på porten
se port
3.5 
med refleksivt objekt og adverbialt ledd
UTTRYKK
sette seg ned
slå seg ned
; bosette seg
; nedsette seg
  • [nybyggerfolk] havde sat sig ned ikke langt ifra dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 143)
  • det er nu ikke min agt at vi skal sætte os ned på Formo straks
     (Sigrid Undset Kransen 115 1920)
sette seg fast
1 
bli sittende fast
  • boret satte seg fast i hullet
2 
overført
 ta fast (kamp)stilling, (forsvars)stilling (på et bestemt sted)
3.6 
anbringe i en viss stilling, på en viss måte, for et visst formål, ferdig til bruk
EKSEMPEL
  • sette snarer, sette doner
UTTRYKK
sette seil
se seil
sette disk og duk
se disk
sette alle kluter til
se klut
sette inn
idrett, i ballspill
 sende (ballen) i mål
  • jf.
     
    [håndballspilleren] Sulland kom inn i andre omgang. Da åpnet hun med å sette fem av fem straffer
     (aftenposten.no 18.12.2000)
  • [han var] iskald da han satte inn 3–0
     (Bergens Tidende 07.05.2018/28–29)
  • [NN] satte inn utligningen til 1–1 i det 68. minutt
     (fvn.no (Fædrelandsvennen) 07.05.2018)
sette ut
bringe (båt) på vannet
 | jf. utsette, jekteutsetting
sette deig
blande sammen en deig (til baking)
3.7 
plante
EKSEMPLER
  • så frø og sette planter
  • sette et tre
  • sette kål, poteter
3.8 
avmerke
UTTRYKK
sette av
1 
avmerke
  • sette av et mål, en lengde
2 
malerhåndverk
 trekke begrensningslinje for den farge som brukes
; spare ut
sette ut en kurs
se kurs
3.8.1 
markere og bestemme, betegne (grense, mål e.l.)
EKSEMPEL
  • sette seg mål
SITAT
  • dramaets røst [rekker] ut over enhver grænse som sproget sætter
     (C.J. Hambro Taler 68 1931)
3.9 
(anbringe ved å) skrive, trykke eller male, risse (hugge) inn
EKSEMPLER
  • sette sitt navn under et brev
  • sette noe på trykk
SITATER
  • ham sættes bør slig mindeskrift: her hviler Brand
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 252)
  • så går jeg lige i trykkeriet og sætter ind den store nyheden i «Blinkfyret»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 96 1886)
  • han sætter os i bladet allesammen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 117 1873)
     | skriver om oss i avisen
UTTRYKK
sette noe på noen
muntlig
 skrive noe på en annens konto som gjeldspost
  • du kan bare gaa paa kramboden og sætte det paa mig
     (Knut Hamsun Rosa 57 1908)
3.10 
typografi
 stille sammen eller støpe typer i linjer og avsnitt for trykking av en tekst
 | jf. setter
EKSEMPEL
  • sette og trykke
SITAT
  • [tyskeren] kunne nu sette en tekst uten flere trykkfeil enn de svenske setterne
     (Jens Bjørneboe Jonas 206 1955)
3.10.1 
gjengi (tekst som skal trykkes) med typer på denne måten
SITAT
3.10.2 
(la) trykke (med et bestemt slag typer e.l.)
SITATER
  • jeg har sat alle grovhederne med spærret
     (Henrik Ibsen De unges forbund 139 1874)
     | jf. sperre
  • [De] sætter ham med fete typer
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 135)
  • menyen ser fransk ut og er delikat satt i en lett sperret Bodoni
     (Matias Faldbakken The Hills 16 2017)
4 
ufrivillig komme til å få (noe) som blir sittende fast
EKSEMPLER
  • sette et fiskeben i halsen
  • sette noe i vrangstrupen
5 
stille, våge som innsats i spill e.l.
SITAT
  • sætte livet på et tærningkast
     (Henrik Ibsen Catilina 75 1875)
UTTRYKK
sette inn
overført
 våge, risikere (som innsats)
  • sette livet inn
  • han satte sin post ind paa at de tok far igjen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 224)
  • [den norske sjømann] har sin Gud i sind og sætter livet ind
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 160)
sette sin stilling inn på noe
overført
 gjøre oppfyllelsen av et krav til vilkår for at man vil bli i sin stilling
; våge sin stilling for å drive noe igjennom
sette alt på ett kort
se kort
sette på spill
se spill
sette ut (av spill)
se spill
bli satt ut
 (til sette ut (av spill))
muntlig, overført
 miste fatningen
  • jeg ble satt ut av sinne
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg 244 2010)
  • foreldrene deres ble helt satt ut når ungene ikke oppførte seg som forventet
     (Sverre Henmo Gutten til venstre 51 2005)
sette til
 (etter middelnedertysk tōsetten, tysk zusetzen, grunnbetydning 'sette inn på ny istedenfor en tapt innsats')
1 
miste, tape (særlig ved dristig eller uheldig oppførsel)
  • sette livet til
  • han hadde sat til sin respekt
     (Knut Hamsun Landstrykere I 279 1927)
2 
mest dialektalt
 omkomme
; forulykke
; miste livet
  • hustruen vil nødig slippe ham [losen] ud [når det er uvær], han kunde jo sætte til
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 11 1884)
  • buskapen [var] like ved at sætte til
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 203 1919)
5.1 
våge som innsats i veddemål
; vedde
SITAT
5.2 
overført
 energisk, offervillig, hensynsløst ta i bruk (for å fullføre en oppgave, nå et visst mål e.l.)
EKSEMPLER
  • sette alle krefter inn
  • sette alt inn på noe
SITAT
  • [kunstneren] satte all sin vilje inn i spillet
     (Nationen 1938/241/2/7)
     | la all sin vilje
6 
etterlate, danne (merke, flekk e.l.)
SITATER
  • får [menneskearten] i dyst med os en flænge, sætter den vel ar, men den heles snart
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 77)
     | i Dovregubbens replikk
  • [regndråpene] satte tæt i tæt af sorte prikker i veiens støv
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 203)
  • der hadde fingrene [hans] sat flekker paa det hvite [snippkjole]brystet
     (Johan Bojer Samlede verker I 225)
  • pass på at varene [i kjøleskapet] ikke setter smak på hverandre
     (Forbrukerrapporten 1959/nr. 2/60)
6.1 
refleksivt
 
sette seg
 med formelt subjekt
 utvikle seg (på et bestemt sted)
; danne seg (på et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • det hadde satt seg verk i såret
SITAT
  • i disse sprekkene vil der lett sette sig råte
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 130 1926)
6.2 
utvikle gjennom vekst
; danne litt etter litt
EKSEMPLER
  • sette rot
  • sette knopp
  • sette blomst, frukt
SITATER
UTTRYKK
sette pels
se pels
sette ondt blod (hos noen)
se blod
6.3 
danne ved å bringe noe i en viss stilling (eller bevegelse)
EKSEMPEL
  • sette trut
SITATER
  • [hun] satte runde, spilte øine
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 57 1919)
  • [vinden får] magt til at sætte sjø
     (Hans E. Kinck Steder og folk 5 1924)
  • sjøen sætter dønning paa grunden
     (Gabriel Scott Kilden 146 1918)
UTTRYKK
sette opp
1 
især om sjøgang, bølger
 bevirke
; reise
  • [stormen] satte op et veldig hav
     (Morgenbladet 1932/580/1/1)
2 
om ansiktsuttrykk, mine, blikk
 vise
  • sette opp en sur mine
  • jeg vet ikke av at jeg sætter noget ansigt op
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 255)
     | ser forferdet eller forbauset ut
  • glade øjne må I sætte op
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 177 1877)
  • jeg forsøkte å sette opp et muntert fjes
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • jeg setter opp et stort smil og spør om de kan skru ned lyden litt, vær så snill
     (Marie Aubert Voksne mennesker 5 2019)
sette sjøbein
se sjøbein
sette solhylle
se solhylle
7 
bare i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 føre, frakte (i båt)
EKSEMPLER
  • sette noen til land, i land
  • sette los om bord
  • sette noen over et sund, ut til en holme
7.1 
mest om storm, sjø, uvær
 forflytte
; drive
 | jf. forsette
SITAT
  • av strøm og uvær var [vi] satt adskillig nordligere enn beregnet
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 36 1932)
8 
med adverb eller preposisjonsfrase, også overført
 bringe
; føre
SITATER
  • [finnene] kunne sætte ilt og troldskab paa folk
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 64)
  • Fuglemfolket hadde sat ut ondt om hende
     (Peter Egge Hansine Solstad 35 1925)
UTTRYKK
sette over
1 
sette til koking
  • sette over potetene
  • hun kutter opp grønnsaker, hun setter over en kjele
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • jeg gikk inn på kjøkkenet og satte over kaffe
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
2 
koble (telefon- eller radioforbindelse) videre
  • så setter vi over til Radiosporten
  • Kaasa tastet nummeret til sentralbordet på Politihuset og ba om å bli satt over til arresten
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
sette barn til verden
få barn
  • hun [hadde] satt barn til verden med to eller tre års mellomrom sammenhengende i 20 år
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
sette unge/barn på
muntlig
 gjøre (noen) gravid
  • sette en unge på henne
     (Gunnar Larsen I sommer 183 1932)
  • han hadde satt barn på ikke mindre enn to tjenestepiker
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • jf.
     
    Ross gapte forbløffet: Hvis den [store hingsten] setter føll i [ponnyen] så dør hun i barselseng!
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 243 1931)
sette ballen i mål
score
  • plutselig og overraskende er spissen Bård Jacobsen igjennom og setter ballen rolig forbi Lyns keeper
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
sette til livs
se liv
sette igjennom
se igjennom
sette ut i livet
se liv
8.1 
jakt, om hunn av hare og visse slags storvilt
 føde
 | jf. kaste
8.2 
vekke til live
; skape
EKSEMPLER
  • sette (en) støkk i noen
  • sette fyr på noe
SITAT
9 
overført
 bringe i en bestemt stilling, tilstand eller i et bestemt forhold
EKSEMPLER
  • sette noe(n) i fare
  • sette i forsvarstilstand
  • sette et forslag under avstemning
  • sette et skip i fart
  • sette noe(n) på prøve
  • sette noens sinn i opprør
  • sette noen i stemning
  • sette noen i forlegenhet
SITATER
  • sygdommen havde sat [barnet] maaneder tilbage
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 69)
  • [jeg skal] sætte sagen glat ivej
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 158)
  • [de] knuste kopper og tallerkener og satte os i utgifter
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 17 1927)
  • [hans sakkunnskap] satte professoren i forbauselse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 88 1884)
  • også jeg ble satt i arbeid, gressklipping var min jobb
     (Stig Aasvik Lofotveggen 106 2017)
UTTRYKK
sette i brann
se brann
sette over styr
se styr
sette noe på ende
se ende
sette i verk
se verk
sette (noen) i beit
se beit
sette i rette
se rett
sette på glid
se glid
sette på spissen
se spiss
sette noen på plass
se plass
sette fast
fangst
 treffe (sjødyr, f.eks. hval, sel) med harpunen
 | jf. fast fisk
  • [harpuneren] har slynget sin harpun og roper, at han har «sat fast» et dyr
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 36 1903)
sette i flagg
forsyne (en skutt hval) med et flagg (for å markere sin eierrett)
 | jf. flagghval
sette i scene
se scene
sette opp
1 
feste opp (hår)
 | jf. oppsette
  • hun satte opp håret i en topp
  • Laura samlet sin overflod av krøllete rødt hår og satte det opp i en strikk
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2 
overført
 bringe opp på et høyere nivå
; heve
; øke
 | jf. oppsette
  • sette opp prisene
  • sette opp farten
  • stemmen sattes op, som forat hun skulde høre
     (Peter Egge Hjærtet 170 1907)
3 
fagspråk
 fornye eggen på
; slipe (saks, barberkniv, meisel e.l.)
  • jeg har saa mange kniver som jeg ikke kan bruke længer i forretningen. Ta plass et øieblik, saa skal jeg sætte den litt op til dig
     (Knut Hamsun Ringen sluttet II 15 1936)
4 
organisere, arrangere (med)
 | jf. oppsette
  • sette opp en hæravdeling
  • sætte op ekstravogner
     (Dagsposten 1931/78/8/6)
5 
sette i scene
 | jf. oppsetning
  • [NN] skal sette op «Jomfruburet»
     (Dagbladet 1934/250/11/6)
6 
bringe i skriftlig form
; avfatte
  • sette opp et dokument
  • sette opp en regning
  • sette opp et budsjett
  • sette opp et testament
7 
foreldet
 utsette
; oppsette
sette opp mot hverandre
gjøre fiendtlig stemt (mot noen)
; egge opp (mot noen)
  • sette folk opp mot hverandre
  • kanske er det denne her Mortensgård, som har sat de to op imod hinanden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 114 1886)
  • poenget er at far og mor ikke bør settes opp mot hverandre
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • skjønner du ikke at hun setter oss opp mot hverandre?
     (Trude Marstein Egne barn 111 2022)
sette ned
1 
gjøre lavere (i pris, nivå e.l.)
; minske
; slå av på
 | jf. nedsette
  • sette ned farten
  • sette ned prisene
2 
gjøre dårligere
 | jf. nedsette
sette på
la (vann, damp, drivkraft i ledning eller maskin) strømme eller virke fritt, særlig med full yteevne
  • sette på vannet
  • sette på strømmen
  • sette full fart på
  • han veit ikke hvordan man setter på en vask
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 25 2014)
  • han setter alltid på kaffen på personalrommet om morran
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 280 2016)
  • gå og sette på te
     (Helene Uri Stillheten etterpå 249 2019)
sette full damp (på)
se damp
sette på krigsfot
se krigsfot
sette ild på
tenne på (især for å stifte brann)
; sette fyr på
  • [de meksikanske] bandittene satte ild på toget
     (Oppland Arbeiderblad 12.01.1926/2)
sette på
1 
landbruk
 fø opp (og ikke slakte) (kalv eller annet ungdyr, for å fornye eller øke besetningen)
2 
muntlig, overført
 satse på (person, med tanke på et spesielt formål, en spesiell virksomhet)
  • han var satt på til en forskerstilling
sette sammen
forene, forbinde til en helhet
  • jeg prøver nu en enkelt gang at sætte sammen blot et nytårsvers
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 13 1873)
sette til
føye til
  • stryg ikke nogen af udråbstegnene! Sæt heller et par stykker til!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 97 1882)
sette musikk/melodi til
komponere og knytte melodi til (en tekst)
sette ut
1 
dialektalt
 utsette
  • jentonger som settes ut for styggsnakket og glafset til voksne karer
     (Magnhild Haalke Dagblinket 158 1937)
2 
dialektalt
 utsette
; vente (med)
sette ut
få til å bli svært distrahert, overrasket, overrumplet
 | jf. sette ut av spill
  • jeg ble helt satt ut da han dukket opp uanmeldt
  • ingenting sved som brannsår. Selv et lite annengrads område kunne sette en voksen helt ut
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 196 2001)
9.1 
med refleksivt objekt
EKSEMPLER
  • sette seg i forbindelse med noen
  • sette seg imot noe
     | jf. motsette seg
SITATER
  • tror du ikke, at de straks vilde sætte sig i aktivitet for at drage hele strømmen af fremmede til sig?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 68 1882)
  • jeg fikk ordre om å sette meg i forbindelse med deg
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
sette seg i gjeld
ta opp lån slik at man står i gjeld til noen
sette seg fast
også overført
 innvikle seg i selvmotsigelser og uklarheter
; ikke komme lenger under utredning, forklaring
sette seg til motverge
se motverge
sette seg i bevegelse
se bevegelse
sette seg opp mot
reise seg mot (noe(n))
; gjøre motstand mot (noe(n))
; nekte å bøye seg for (noe(n))
 | jf. oppsetsig
  • sætte sig op mod sin far
     (Alexander L. Kielland Fortuna 163 1884)
  • hun vågde ikke sette seg opp mot ham
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • politikerne kan ikke sette seg opp mot Organisasjons-Norge
     (Dagens Næringsliv 16.04.2013/32)
sette seg på
sjelden
 bli ivrig opptatt av, ivrig etter å prøve eller virkeliggjøre (plan, idé e.l.)
; sette seg i hodet
  • du véd, naar du sætter dig paa noget, Faste, saa flyr du altid i lyset for det
     (Jonas Lie Faste Forland 15 1899)
sette seg ut over
 (etter tysk sich über etwas hinwegsetzen)
heve seg over
; ikke la seg affisere av
; ikke føle seg bundet av
  • sette seg ut over en bestemmelse
  • du sætter dig ud over alle hensyn
     (Henrik Ibsen En folkefiende 73 1882)
  • [hun] satte sig ud over folkesnak og bagvaskelse
     (Henrik Ibsen Vildanden 38 1884)
  • selv den gangen forsto han hva det sannsynligvis kostet å sette seg utover venninnenes råd og familiens energiske formaninger
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
9.2 
(ved forordning eller bestemmelse) bringe i en bestemt (rettslig) stilling eller tilstand
; gjøre til gjenstand for den eller den (rettslige) forføyning
SITAT
UTTRYKK
sette ut av kraft
se kraft
sette i pant
se pant
10 
bringe, føre (over) (i en viss form)
; la få uttrykk (i en viss form)
 | jf. omsette, oppsette, oversette
SITATER
  • satte i billed vi svendes leg, i kunstvirke kongens hærmænd
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 225 1899)
     | fremstilte i bilder
  • jeg har sat [visene] over … i skriftsproget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 98)
11 
også overført
 lede, føre (noen til et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • sette noen på sporet
  • sette noen på rett vei
UTTRYKK
sette noen på noen
få noen til å angripe, gå på noen
; hisse, pusse noen på noen
  • sette hunden på noen
  • sette politiet på noen
sette noen på noe
føre noen inn på en tanke, plan e.l.
; få noen til å komme på noe
sette seg inn i
1 
gjøre seg kjent, fortrolig med (noe)
  • sætte sig ind i forholdene
     (Bernt Lie Mot Overmagt 65 1907)
2 
(kunne) danne seg en forestilling om (noe)
; forestille seg
  • du sætter dig ikke ind i, hvordan hun er
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 206)
  • jeg lurte på om det var noen som var i stand til å sette seg inn i Falks drømmer og framtidsplaner
     (Trude Marstein Egne barn 64 2022)
sette noen inn i
føre noen inn i (noe)
; gjøre noen kjent, fortrolig med (noe)
sette seg i noens sted
forestille seg hvordan det er å være i noens sted
; tenke seg i noens sted
sette noen til noe
gi noen en bestemt stilling, et bestemt arbeid eller verv
 | jf. også innsette og tilsette
  • sette noen til leder for en bedrift
  • [han] satte mig til at studere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 50 1874)
  • [jeg skal gjøre] det som du sætter mig til
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 117 1917)
sette noen fra
foreldet eller arkaiserende
 fjerne, avskjedige noen fra (stilling, verv, arbeid)
 | jf. avsette
  • de vil sætte fra styret fru Ingebjørg
     (Sigrid Undset Husfrue 147 1921)
12 
rette, stille (i en bestemt retning)
EKSEMPEL
  • sette kursen mot øst
SITAT
  • hun satte sine trofaste, dybe, blaa øjne … paa mig
     (Jonas Lie Den Fremsynte 83 1873)
12.1 
overført
 rette, stille (følelse til eller mot noe)
SITAT
  • slår høstningen feil må vi sætte hele vor fortrøstning til havet
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 148 1919)
UTTRYKK
sette sitt håp til
se håp
sette sin lit til
se lit
sette sin ære i
se ære
sette sin stolthet i
se stolthet
sette sin/en glede i
  • hemmelighedsfulde magter satte en glæde i at føre menneskene vild
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 402 1873)
13 
stille på en bestemt plass i verdi, rang, betydning e.l.
EKSEMPEL
  • de setter hverandre høyt
SITAT
  • frihedssind, der sætter folkets hæder og fædrelandets velfærd over alt
     (Henrik Ibsen Catilina 74 1875)
UTTRYKK
sette på
dialektalt
 forlange som (bestemt) pris
  • hvad du tror han Aronsen vil sætte paa for stedet sit?
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 108 1917)
14 
beramme
; bestemme
; fastslå
 | jf. fastsette
EKSEMPLER
  • sette vilkår
  • takstmannen satte avling og redskaper til 1 000 000 kroner
  • de satte beholdningen av poteter til 30 tønner
  • sette en frist
SITATER
  • hvad straf er sat for slig brøde?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 168 1872)
  • sætte et repertoire for det norske theater
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 264)
UTTRYKK
sette ut (på anbud)
(etter anbud) overlate utførelsen av noe til eksterne
 | jf. outsource
  • selskapet skal så sette ut driften av selve togene til private selskaper, som kan konkurrere seg i mellom over hele nettet
     (NTBtekst 16.01.1992)
sette pris på
se pris
sette noen stevne
se stevne
15 
(sørge for å) stille opp, organisere, etablere
EKSEMPLER
  • sette vakt
  • sette vaktmann for natten
15.1 
om forsamling, institusjon med et visst verv, særlig om rett, domstol
 begynne sin virksomhet (eller forhandlinger)
; tre i funksjon
EKSEMPEL
  • sette et møte
SITATER
  • retten er sat
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 230)
  • idag sættes Lofotopsynet
     (Morgenbladet 1930/31/1/6)
15.2 
bringe i stand
; stifte
UTTRYKK
sette bo
se bo
sette gjeld
ta opp lån slik at man står i gjeld til noen
 | jf. sette seg i gjeld
  • [vi har] gåt hen og sat svær gæld
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 71 1890)
16 
fulgt av at-setning
 anta, gå ut fra som gitt (under tankeeksperiment, i hypotese e.l.)
; tenke seg som et faktum
; forutsette
 | jf. dersom
SITATER
  • jeg sætter det gaar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 122 1895)
  • la oss sette at du sitter ved stranden en høysommerdag
     (Aftenposten 05.08.1974/8)
UTTRYKK
sett (nå) at
la oss si at
; forestill deg at
; hva om
  • sæt at det gik galt!
     (Jonas Lie Rutland 15 1880)
  • sett at det er alvor med Sivert og denne andre – – da, da – –
     (Cora Sandel Bare Alberte 194 1939)
  • sett nå det tilfelle at en person mottar en julegave fra en annen person, intetanende om at den er innkjøpt på [avbetaling]
     (Arbeiderbladet 13.12.1967/1)
  • sett nå at du vet hva du snakker om, selv om jeg regner det som helt usannsynlig
     (Atle Næss Kraften som beveger 144 1990)
  • sett at du fikk vite at det barnet du bar på hadde Downs syndrom. Ville du da ha tatt abort?
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
17 
intransitivt
 bevege seg
; stevne
; løpe (til et bestemt sted, over et bestemt område)
EKSEMPEL
  • sette over en elv
     | krysse en elv
SITATER
  • strømmen satte haardt under land
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 192)
  • i de siste dager har storsilden satt inn under land
     (Aftenposten 1930/207/4/7)
UTTRYKK
sette av
legge, skyve fra land
  • hei gutter, kast los, sæt af!
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • jeg hørte bevægelse i agterkahytten, skridt paa hyttedækket, og straks efter satte baaten af
     (Christian Sparre «Alabama» 144 1911)
sette sammen
fangst, om drivis
 pakkes sammen, bli tettere (så åpningene i isen avtar, og flakene nærmer seg hverandre)
17.1 
sjøfart, om fartøy
 vippe om en tverrskips akse
; stampe (i nesesjø)
SITAT
  • skibene satte i sjøen, saa vandet fosset ind over bakken
     (Christian Sparre «Alabama» 210 1911)
17.2 
bergverk, om gang
 ha en bestemt retning
; skjære i en bestemt retning
EKSEMPEL
  • gangen setter opp i berget
17.3 
(plutselig, kraftig) begynne å bevege seg (på en bestemt måte)
EKSEMPEL
  • sette på sprang
SITAT
17.3.1 
med retningsbestemmelse
 fare
; renne
; fly
; styrte
EKSEMPLER
  • sette av sted
  • sette utfor
  • de satte etter ham i full fart
     | jf. etter
SITATER
UTTRYKK
sette på noen
fare løs på noen
; fly på noen
  • han satte ind paa seilmagergutten
     (Jonas Lie Rutland 120 1880)
komme settende
komme (voldsomt) farende
  • i det samme saa de troldene komme sættende, og de vare saa store og digre, at hovederne paa dem var jevnhøie med furetopperne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • nordosten … kommer settende vinterstid med hele Sibirs kulde i kastene
     (Margaret Skjelbred Andrea D 23 2006)
sette av med
overført
 løpe av med
 | jf. løpe
17.3.2 
med retningsbestemmelse
 fare med et plutselig, kraftig hopp eller sprang
; hoppe kraftig (og plutselig)
EKSEMPEL
  • sette over et gjerde, en kløft
SITATER
  • [bukken] satte med et himmelspring udfor dybet med os begge!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • dialektalt, med på
     
    vandet gik saa stridfossende at [bjørnen] ikke vaagde sætte paa
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 62 1919)
     | kaste seg ut, legge på svøm
17.3.3 
begynne plutselig med noe
UTTRYKK
sette i
1 
med infinitiv eller sideordnet verb
 plutselig, kraftig begynne (å utstøte lyd, skrik, hyl, latter e.l.)
2 
med verbalsubstantiv
 plutselig, kraftig utstøte (skrik, hyl e.l.)
  • sette i et skrik
sette inn
begynne, ta til (særlig om noe som virker eller foregår med større kraft, intensitet e.l.)
  • nu satte det ogsaa ind med nattefrost
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 227 1903)
  • så satte slåtten inn
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 49 1929)
  • høststormen har satt inn
     (Morgenbladet 1933/338/12/2)