Det Norske Akademis Ordbok

verden

verden 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verden eller verdenen, verdener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verden eller verdenen
ubestemt form flertall
verdener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ´r-d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form verden; endelsen -en opprinnelig etterhengt bestemt artikkel som er blitt en del av ordets grunnform, av gammeldansk wæræld; tilsvarer norrønt verǫld, grunnbetydning 'mannsalder, tidsalder'; se verd; av germansk *wera-alði-, *wera-alðo- 'mannsalder'; jf. norrønt verr 'mann' og ǫld 'alder'; se old; betydningen påvirket av latin saeculum 'menneskealder, tidsalder, århundre'; jf. sekulum og sekel; og gresk kosmos 'verden'; jf. kosmos; i denne betydningen etter fransk le monde
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring
1.1 
religion
 det levende på jorden og det fysiske (ofte innbefattet visse deler av universet) som er grunnlag for og bestemmer dette levende, og som etter kristen oppfatning en gang er skapt av Gud og en gang skal opphøre
1.2 
mest i faste uttrykk
 samfunn av mennesker, det som lever, eksisterer
1.3 
livet slik det arter seg på jorden, blant mennesker
1.4 
religion
 jordisk, jordbundet, etter kristen oppfatning syndig tilværelse, preget av interesse for, opptatthet av nærliggende materielle forhold og goder, likegyldighet og forakt for de evige ting
2 
(helheten av) jordens områder med det de rommer (særlig med tanke på de deler som bebos av mennesker)
2.1 
i genitiv
 brukt for å understreke betydning av absolutthet
2.2 
om historiske forhold
 del av jorden som omfatter Europa og Middelhavsområdet og kulturkretsen som er knyttet til dette området
2.2.1 
innbyggerne, menneskene i et (større) område av jorden
2.3 
brukt i faste forbindelser med avbleket stedlig, konkret betydning
2.4 
i faste uttrykk
 område som ligger utenfor hjemlandet eller hjemstedet
; fremmede land med de mennesker og forhold som finnes der
2.5 
(større) del av jordens område med de mennesker, samfunn og forhold som finnes der
2.5.1 
område, egn som man (stadig eller i øyeblikket) befinner seg i, overskuer, ser ut over (eller ser for seg i tanke eller erindring)
2.6 
jordens innbyggere
; menneskeheten
; offentligheten
2.6.1 
menneskene i (større eller mindre) samfunn eller krets som man lever i eller (i øyeblikket) befinner seg i, har eller kan komme til å få forbindelse med
3 
universet, altet (med alle dets solsystemer og kloder)
4 
tilværelsen, livet, det eksisterende i universet, på jorden til en viss (nærmere angitt) tid, på et visst (nærmere angitt) stadium, i en viss eksisterende form eller struktur, eller betraktet som én av flere muligheter
4.1 
(nærmere angitt) tidsalder, periode i menneskehetens historie (innbefattet forhold og mennesker som tilhører denne tidsalder)
4.2 
tilværelsesform og dertil hørende område, fenomener, vesener som (bare) eksisterer i forestilling (bl.a. i mytologi), tanke, tro, fantasi, drøm e.l.
4.3 
(helhet av) fenomener, foreteelser av en viss psykisk eller fysisk, konkret eller abstrakt art
4.4 
helhet, gruppe, samfunn av vesener (dyr, vekster) (i alminnelighet eller innenfor et visst område)
; miljø, liv innenfor en slik helhet
4.5 
hele, sfære av foreteelser, livsytringer, åndsytringer
4.6 
krets, gruppe, fellesskap av personer som har samme yrke eller interesser, er knyttet til samme virkefelt, institusjon e.l.
; forhold, miljø som særpreger en slik krets
4.6.1 
gruppe, krets av personer som sosialt eller etter sitt levevis danner et fellesskap
4.7 
sted, forhold, miljø som danner ramme om tilværelsen (også innbefatter sysler, interesser, forestillinger som ens liv beveger seg i)
4.8 
sammensatt helhet som eksisterer i tankene, i bevisstheten
5 
foreldet
 kretsen av fornemme, toneangivende personer (på et sted, i et samfunn)
; selskapslivet i slik(e) krets(er)
5.1 
foreldet
 belevenhet, korrekthet og sikkerhet i opptreden som kreves og læres ved omgang (i selskapslivet) i høyere dannede kretser
6 
overført
 stor ulikhet, avstand
det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring
EKSEMPLER
  • verden går fremover
  • verdens gang
SITATER
  • ung maa verden endnu være, slægtens sagas lange lære endnu kun dens vuggesange og dens barndoms eventyr
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 407)
  • onde norner råder over verden
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 94)
  • så dæmonisk er den magt, som fik verdens gang at råde
     (Henrik Ibsen Digte 161 1875)
  • hvor træt han [dvs. Mynster] var af verden, hvor lidet troende paa dens fremgang han dog gik bort!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 287)
  • gaar det an at tro paa Gud og at mistvivle om verden?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 287)
  • hele verden er stillet paa hovedet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 143 1884)
  • verden stanser jo ikke for om vi stanser
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 158)
  • det er loven, livet følger, det er hele verdens gang
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 75)
  • verden er ung med de unge
     (Herman Wildenvey Filomele 23 1946)
  • snakke om sedenes forfall og verdens skjeve gang
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
1.1 
religion
 det levende på jorden og det fysiske (ofte innbefattet visse deler av universet) som er grunnlag for og bestemmer dette levende, og som etter kristen oppfatning en gang er skapt av Gud og en gang skal opphøre
EKSEMPEL
  • verdens undergang
SITATER
  • synden kom inn i verden på grunn av ett menneske
     (Rom 5,12)
  • hva er tegnet på ditt [Jesu] komme og verdens ende?
     (Matt 24,3)
  • da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå
     (Matt 24,21)
  • et fald, hvis mage ikke har skeet siden verdens skabelse
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 106)
  • [drømmen] var tegn til hende fra verdens herre og mester
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 57 1915)
     | fra Vårherre
UTTRYKK
verden står ikke til påske
se påske
1.2 
mest i faste uttrykk
 samfunn av mennesker, det som lever, eksisterer
SITATER
  • under en avisfeide, min første i verden, kom [jeg] til at snærte [overlæreren]
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 77)
  • jeg vil blive til noget i denne verden
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 4 (1870))
  • Sennepslegionens fire ryttere av rock’n’roll-apokalypsen var klare til å møte verden
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 19 1987)
UTTRYKK
komme til verden
bli født
; se dagens lys
  • [jeg] vented daglig, at lille Ivar skulde komme til verden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 25 1879)
  • [tvillingene] kom så sunde og trivelige til verden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 115 1892)
  • [valper] som er kommet til verden paa en uheldig aarstid
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 317 1903)
  • Judith var kommet til verden fire år før meg
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
føde til verden
litterært
 føde
  • et menneske er kommet til verden
     (Joh 16,21)
  • føde døtre til verden
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 134 1874)
sette til verden
bære frem og føde
  • sette mange barn til verden
  • jeg vet ikke hva som drev henne til å sette meg til verden, det var antagelig et uhell
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
gjennom verden
gjennom tilværelsen
; gjennom livet
  • komme, gå lett gjennom verden
  • slite seg gjennom verden
  • dæmoniske naturer er ikke skabt til at gå lige på benene gennem verden
     (Henrik Ibsen Vildanden 132 1884)
  • med forlorent kommer man også igennem verden
     (Henrik Ibsen Vildanden 135 1884)
her i verden
i løpet av ens tilværelse, ens liv
  • det er jo det eneste, jeg har udrettet her i verden
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 77 1877)
  • det gjaldt jo å bli til noe her i verden, noe slikt som ingeniør og avdelingsleder og ektemann for eksempel
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
en gang i verden
tidligere i livet
  • jeg havde gjort en god gerning engang i verden
     (Henrik Ibsen Gengangere 95 1881)
bringe/få ut av verden
1 
rydde av veien
; fjerne
  • få en misforståelse ut av verden
  • jeg bega meg ned i arkivet for å få disse djevelske bladene ut av verden … jeg trykket aktstykket [protokollen] til mitt bryst og bar det bort
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 311 1992)
2 
ta livet av
; drepe
  • bringe en motstander ut av verden
  • jf.
     
    gid du var blæst som en bytting ud af verden!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 24)
  • Illuge måtte bringes ut av verden
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 188 2003)
forlate verden
  • jf.
     
    nu har da den gamle herre gjort op med denne verden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 79 1872)
     | gjort seg klar til å dø
  • [han] forlot verden taus og lukket som han hadde levd
     (Aksel Sandemose Varulven 228 1958)
  • vi hørte at han hadde valgt å forlate denne verden
     (Hadeland 08.09.2017/30)
si verden farvel
litterært
 dø
  • dersom ikke grev Sture sådan i en skynding havde sagt verden farvel, så var han inden en måned klynget op i galgen eller sat i bur for sin levetid
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 173 1874)
gå ut av verden
1 
litterært
 forsvinne
2 
litterært
 dø
  • så evig lenge er det ikke siden [landeveisoriginalen Fleske-Mattis] gikk ut av verden, men han er allerede en sagnfigur
     (Glåmdalen 29.12.2014/13)
gå over i en bedre verden
før i verden
se før
verdens eldste yrke
se eldst
1.3 
livet slik det arter seg på jorden, blant mennesker
EKSEMPLER
  • verden vil bedras
  • man må ta verden som den er
SITATER
  • i dybet, som jeg gjemmer, dulgt for verden, kjendt af Gud
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 148)
  • verden lønner ikke anderledes
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 169)
  • han stred med verden om en elsket kvinde
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
  • det må ikke ske, ikke for nogen pris i verden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 118 1879)
  • nu står jeg ganske alene i verden, så forfærdelig tom og forladt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 134 1879)
  • han [mannen] har ligesom sat hende [hustruen] ind i verden påny
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 164 1879)
  • naar verden gaar mig imod, … har jeg stedse fundet mig vel ved at anvende friluftsvandringer som dæmper for min smule bekymring og uro
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 163 1879)
  • livet vil mere sige end jordens gammen, end verdens rige
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 92 1883)
  • den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene
     (Henrik Ibsen En folkefiende 219 1882)
  • agter lå verden med liv og lyst
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • alting har en ende her i verden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 247)
  • dette er den tryggeste plas i værden
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 32 1883)
  • hun forstaar sig bedre paa verden end stakkels Fanny
     (Arne Garborg Trætte Mænd 164 1891)
  • verden var hård med ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 357)
  • en liden rund kone med de livligste brune øjne i verden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 43)
  • [Kristiania] er det bedste sted i verden
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 78 1919)
  • verden er nok ikke bare en dans
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 255)
  • det er det vanskeligste i verden at skjønne ordentlig det med atomerne
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 156 1917)
UTTRYKK
for alt i verden
under enhver omstendighet
  • for alt i verden, stryg ikke nogen af udråbstegnene!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 96 1882)
  • for alt i verden vilde jeg ikke väre nogen lögner for dem, som har bevist mig sådan tillid
ikke for alt i verden
ikke under noen omstendighet
  • hun ville ikke for alt i verden vise Mari hvor redd hun var
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 111 1990)
utakk er verdens lønn
se utakk
1.4 
religion
 jordisk, jordbundet, etter kristen oppfatning syndig tilværelse, preget av interesse for, opptatthet av nærliggende materielle forhold og goder, likegyldighet og forakt for de evige ting
EKSEMPEL
  • vi skal forsake djevelen, verden og vårt eget kjød
SITATER
  • en gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden
     (Jak 1,27)
  • elsk ikke verden
     (1 Joh 2,15)
  • hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget
     (Joh 15,19)
  • verdens fyrste kommer
     (Joh 14,30)
  • [de vakte] kalde [eventyrene] verdens tant
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 196)
  • verdens herre rusted sig til krig imod himlens herre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 307 1873)
  • disse ting som den Hellige Skrift kaller Verden
     (Sigrid Undset Caterina av Siena 27 1951)
  • kristendommens liv i verden
     (Kirke og Kultur 1950/597)
UTTRYKK
et verdens barn
person som interesserer seg for og nyter livets goder og gleder, uten bekymring om gudsliv og salighet
 | jf. verdensbarn
  • det er dit hjærte, du skal agte på. Verdens børn forsømmer dette
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 321)
  • du [Celius] har da bestandig efter fattig lejlighed været et verdens barn
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 72 1913)
(helheten av) jordens områder med det de rommer (særlig med tanke på de deler som bebos av mennesker)
 | jf. jord
EKSEMPLER
  • verdens sterkeste mann
  • den raskeste løperen i verden
  • verdens beste (kake)
     | se kvæfjordkake
SITATER
  • med gammel genitiv bestemt form entall
     
    elsk alle verdsens Anner!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 288)
  • jeg er din hustru, intet andet i verden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 172 1872)
  • De ejer alle verdens goder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 112)
  • jeg har elsket dig over alt i verdens rige
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 157 1879)
     | jf. rike
  • har du rejst meget omkring i verden?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 55 1899)
  • «Opstandelsens dag» gik ud over verden og bragte mig ry
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 106 1899)
  • loved jeg dig ikke at ta’ dig med mig op på et højt berg og vise dig al verdens herlighed?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 109 1899)
  • man skal lete verden rundt efter et saa godt teater som dette
     (Scenen 1914 14)
     | intervju med Nils Kjær
  • alle verdens kjøbmenn var velkommen til byen [Leipzig] med sine varer
     (Aftenposten 1934/127/3/3)
  • alle verdens proletarer
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 104 1934)
  • ungdom er ungdom verden over
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 30 1935)
  • han så at sola la gull rundt i kjøkkenet og gjorde rommet til verdens beste sted å være akkurat nå
     (Tormod Haugen Luftvandreren 126 1999)
UTTRYKK
all verdens
alt, alle som finnes, kan tenkes
; alt mulig
; alle mulige
  • hun havde set alverdens musæer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 24)
  • lystjagter … fra alverdens lande
     (Jonas Lie Faste Forland 105 1899)
  • han hadde alverdens mange gjøremaal
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 18 1917)
  • jf.
     
    dere som har en alverdens elv at ta vand av
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 196 1917)
  • Newton stolte mere på eksperimenter enn all verdens teori
     (Morgenbladet 1942/300/5/1)
  • han kikket over drikkekartet, de hadde ikke all verdens utvalg
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 23 2016)
den vide/store verden
 | den store, vide verden
verden (med vekt på dens enorme størrelse)
 | jf. vid
  • intet levende menneske i den vide verden får erfare, hvad jeg betror jer
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 110 1874)
  • ude i den store verden
     (Henrik Ibsen Gengangere 31 1881)
  • handelsveje og skibsforbindelser hele den vide verden udover
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 96 1896)
  • rejse ud i den store, vide verden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 225 1896)
  • «vort barn» er ble’t berømt over den hele vide verden
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 52 1899)
  • komme ut i den vide verden for å se sig om
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 163 1939)
  • den store verdenen som lå bortenfor Gardasjøens bredder, kjente han ingenting til
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • de to skulle gå hånd i hånd ut i den store, vide verden, lykkelige som to barn
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
verdens ende
ytterste (tenkte) grense for (den bebodde del av) jordkloden, så langt bort man overhodet kan komme
  • saa bar det avsted med dem høit bort gjennem luften, som om de skulde fare til verdens ende med det samme
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 253 1879)
  • for 100 kroner kan De ikke reise til verdens ende
     (Tidens Tegn 1933/141/6/7)
2.1 
i genitiv
 
verdens
 brukt for å understreke betydning av absolutthet
EKSEMPLER
  • verdens raskeste bil
  • verdens sterkeste mann
SITATER
  • med gammel genitiv bestemt form entall
     
    her er ingen fugletrille; ingen verdsens lyd at høre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 162)
  • ikke til nogen verdens nytte
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 104 1888)
  • til ingen verdens nytte
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 125 1892)
  • hun tænkte paa ingen verdens ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 78)
  • med gammel genitiv bestemt form entall
     
    [de] bestilte aldrig det verdsens gran
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 93 1892)
  • [han hadde ikke] fåt tæft af nogen verdens ting
     (Gabriel Finne To Damer 90 1891)
  • med gammel genitiv bestemt form entall
     
    naar han stod og sagede ved, da saa han og sansede han ingen verdsens ting
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 43 1900)
2.2 
om historiske forhold
 del av jorden som omfatter Europa og Middelhavsområdet og kulturkretsen som er knyttet til dette området
SITAT
UTTRYKK
verdens hovedstad
særlig brukt om Roma i romerrikets tid og som sentrum for den katolske kirke
verdens syv underverker
2.2.1 
innbyggerne, menneskene i et (større) område av jorden
SITAT
  • det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall
     (Luk 2,1)
2.3 
brukt i faste forbindelser med avbleket stedlig, konkret betydning
UTTRYKK
av verden
brukt sammen med superlativ
 av det som kan tenkes
  • det var den letteste sak av verden
  • hvor får hun dette muntlige motet fra, tenker Georg, det å reise seg i en forsamling og som den naturligste sak av verden si sin mening
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
aldri i verden
brukt som forsterket nekting
i (all) verden
knyttet til spørrepronomen eller adverb i utålmodig, forskrekket eller forbløffet spørsmål eller utrop
  • hvorledes i al verden er du kommen hid nu?
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 18 1879)
  • hvor i al verden kom du fra?
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 240 1879)
  • hvad i al verden skal han kunne få at leve af?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 67 1890)
  • hvorledes i al værden vil dette gå!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 78 1883)
  • hvorfor i al verden har De ført os herop?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 155 1895)
  • støvlerne? De er ej her! – hvor i verden har det svin sat –
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 67)
  • hvordan i alverden kunde det falde mig ind –!
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 240)
  • hvad i verden var pikens navn?
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 129 1925)
  • jf.
     
    hvorfor i vide verden går vi på kafé?
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 99 1938)
du (store) verden
 | du (store)
brukt som utrop når man er overveldet eller overrasket
  • du store verden, så heldige vi var!
  • Lofotbrev! Det er ikke smaating naar det dumper ind i en liten stue. Du store verden, sier konen, det er da vel aldrig sandt!
     (Johan Bojer Samlede verker IV 99)
  • du store verden for dig!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 13 1917)
  • du alverden! Vi mistet rent pusten
     (Jacob Hilditch Unge aar 15 1921)
  • dialektalt
     
    du væla som mårran er flott
     (Øyvind Sund Jordunge 12 1975)
  • du verden hvor stor den [dvs. gamle bøken] er blitt
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
i (all) verdens rike
se rike
2.4 
i faste uttrykk
 område som ligger utenfor hjemlandet eller hjemstedet
; fremmede land med de mennesker og forhold som finnes der
UTTRYKK
ut i verden
til fremmede, større, nye omgivelser og forhold
  • lengte ut i verden
  • de kom tidligt ud i verden
     (Henrik Ibsen Gengangere 47 1881)
  • er det ikke fantastisk at vi skal ut i verden
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 39 2006)
ute i verden
i fremmede, større, nye omgivelser og forhold
  • han har været ute i verden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 30 1907)
  • hvis jeg forlot henne, skulle hun alltids klare seg. Hun hadde vært ute i verden før, sa hun
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
det går underlig til i verden og på Moss
 (trolig omdannelse av sjømannsuttrykket «det går ingensteds så underlig til som i Værla på Moss» (Værla er en bydel i Moss))
muntlig, brukt for å uttrykke at noe spesielt har hendt
  • det gaaer intetsteds saa underligt til som i verden og paa Moss. Gl. ordsprog
     (Moss Tilskuer 1842/68/1/2)
  • jf.
     
    – Ja, slik kan det gå, her i verden og på Moss
     (Aftenposten Aften 30.12.1991/3)
2.5 
(større) del av jordens område med de mennesker, samfunn og forhold som finnes der
EKSEMPEL
  • den vestlige verden
SITAT
  • jf.
     
    den verden, oceanet vidste af, stod forud tegnet i Columbi hjerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 127)
UTTRYKK
den frie verden
 (etter amerikansk-engelsk the free world)
politikk
 demokratisk styrte land (til forskjell fra diktaturstyrte land)
den gamle verden
1 
de deler av jorden (Asia, Europa, Afrika) som var kjent av europeere før de store oppdagelsene
2 
spøkefullt
 eldre tider
; riktig gamle dager
  • tvende skomagere, der saae ud til at være af den gamle verden, borgere til byen, «blankøiede mænd», som gik i fodside frakker
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/2 P.Chr. Asbjørnsen)
den nye verden
de områder av jorden som er blitt kjent av europeere ved de store oppdagelser (særlig om Amerika)
  • har De plads for passagerer til den nye verden?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 173 1882)
den tredje verden
se tredje
2.5.1 
område, egn som man (stadig eller i øyeblikket) befinner seg i, overskuer, ser ut over (eller ser for seg i tanke eller erindring)
SITATER
  • jf.
     
    mit hjem lå stilt bag fjeldet, og verdens ring for mig blev prestegældet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 123 1873)
  • idagmorges laa der sne over hele verden
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 4)
  • der ropes og svares med langvejs lyd – en verden af fryd!
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 99 1904)
  • det var en verden av vemod i kroningsmarschen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 19 1915)
  • hvilken verden av et utsyn dette Storborg med handel midt i marken!
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 60 1917)
2.6 
jordens innbyggere
; menneskeheten
; offentligheten
SITATER
  • nu værden ham [Niels Henrik Abel] ejer; men gutten var vor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 227)
  • selv verden stod ofte med lyttende blik naar horntonen gik
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 99 1904)
  • verdens håp om en virkelig fred
     (Aftenposten 1953/321/3/1)
UTTRYKK
all verden
1 
offentligheten jorden over
; alle mennesker
  • all verden snakker om det
  • all verden vil forgå
  • den dagen, da det regnede grynvælling over al verden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 139)
  • jeg får vel følge dem på færden, – men protesterer for alverden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 138)
  • derinde i skumringen drev jeg omkring for alverden gjemt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 114)
2 
alle mulige ting
; alt mulig
  • hun vet all verden
  • Theodor … sat der paa en høi skrue og skrev alverden
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 32 1915)
3 
ofte brukt sammen med nektelse
 svært mye
  • en slik ting koster ikke all verden
     (Arbeider-Avisa 08.07.1937/3)
  • hyllen koster ikke all verden i materialer
     (Bergens Tidende 17.02.2017/83)
  • i den stereotype fortellingen om giftermål er det slik at bryllupet betyr all verden for kvinnen, men ikke så mye for mannen
     (Helene Uri Hvem sa hva? 27 2018)
  • appetitten er ikke all verdens så tidlig om morgenen
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 87 2019)
2.6.1 
menneskene i (større eller mindre) samfunn eller krets som man lever i eller (i øyeblikket) befinner seg i, har eller kan komme til å få forbindelse med
 | jf. folk
SITATER
  • [kjærligheten] er en hvidvejs, vokser under sneen; først når den springer ud, får verden se’en
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 89 1873)
  • dø! dig har ej verden brug for!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 264)
  • gør sagen bekendt for hele verden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 175 1879)
  • jeg er bleven bedre, jeg holder inderligere af Gud og verden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 456)
  • [jeg] ganger tilsjøs med min pinte sjæl. Der finder nok verden mig engang siden
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 77 1904)
  • la verden vrøvle dagen lang
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 62)
universet, altet (med alle dets solsystemer og kloder)
SITATER
  • hil Guds store høitidshal, fuld af verdners hosianna
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 144)
  • lover, lover, lover Herren! Verdners verdner styrer han
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 51)
  • art føder art i millioner af år. Verdener forgår og opstår
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 137)
  • hver eneste en af disse smaa blinkende lys var vældige verdener, større end jorden
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 73 1926)
  • jf. boktittelen
     
    Bebodde verdener i nytt lys
     (Sigurd Einbu 1928)
tilværelsen, livet, det eksisterende i universet, på jorden til en viss (nærmere angitt) tid, på et visst (nærmere angitt) stadium, i en viss eksisterende form eller struktur, eller betraktet som én av flere muligheter
 | jf. urverden
UTTRYKK
denne verden
det jordiske, timelige
; jordlivet
  • han er for god for denne verden
  • denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne
     (1 Kor 3,19)
  • min [Jesu] kongsmakt er ikke av denne verden
     (Joh 18,36)
  • denne verdens omsorg har ganske fortrængt det barnlige sind hos dem
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 195)
  • [reinene] var ikke af denne verden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 428 1903)
     | de var ikke til å få øye på
av den annen verden
muntlig
 utenfor det vanlige
; enestående
; utrolig
  • en sommel av den annen verden
     (Arbeiderbladet 1928/233/2/5)
  • der var et myldrende liv av den annen verden
     (Nationen 1934/87/3/4)
i denne verden
knyttet til nektende ord (særlig aldri) for å gi det absolutt betydning
  • «Du får rejse hjem igen –» – «Aldrig i denne verden!»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 183 1890)
  • det får du aldrig mere i denne verden!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 43 1896)
en annen verden
(tenkt) tilværelse, tilstand eller område utenfor (og høyere enn) det jordiske, konkrete, virkelige
  • [turen over isviddene i stjernenatten] er et eventyr fra en annen verden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 457 1897)
  • han levet i en anden verden
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 41 1923)
  • han stirret rett opp i taket og var i en annen verden
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 21 2010)
av en annen verden
muntlig
 utenfor det vanlige
; enestående
  • han er en mester ved klaveret med en rytme av en annen verden
     (Bergens Tidende 1933/42/5/4)
  • flygerne hadde hatt en tjuvflaks av en annen verden, som hadde landet på dén grasflekken
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
4.1 
(nærmere angitt) tidsalder, periode i menneskehetens historie (innbefattet forhold og mennesker som tilhører denne tidsalder)
EKSEMPLER
  • den antikke verden
  • renessansens verden
4.2 
tilværelsesform og dertil hørende område, fenomener, vesener som (bare) eksisterer i forestilling (bl.a. i mytologi), tanke, tro, fantasi, drøm e.l.
 | jf. rike
EKSEMPEL
  • drømmens, fantasiens verden
SITATER
  • [Frey] saa ud over alle verdner
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 49 1899)
  • den mørke røst og den hvide! Og åndekorene! De fra havet, og de fra verdenen ovenover
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 288)
4.3 
(helhet av) fenomener, foreteelser av en viss psykisk eller fysisk, konkret eller abstrakt art
 | jf. rike
EKSEMPLER
  • den sanselige, oversanselige verden
  • den ytre, indre verden
  • den virkelige verden, virkelighetens verden
SITATER
  • aanders verden sine bjerge har
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 126)
  • det var to verdener som møttes og aldri vil kunne forstå hverandre
     (Per Imerslund Videre i passgang 189 1944)
     | krig og fred
4.4 
helhet, gruppe, samfunn av vesener (dyr, vekster) (i alminnelighet eller innenfor et visst område)
; miljø, liv innenfor en slik helhet
4.5 
hele, sfære av foreteelser, livsytringer, åndsytringer
 | jf. rike
EKSEMPLER
  • vitenskapens verden
  • kunstens verden
  • tonenes verden
  • følelsenes verden
  • troens, bønnens verden
SITATER
  • den unge H[orneman] blev som elektriseret. En ny verden åbnede sig for ham, en verden fuld af det, som han med hele sin længsel higede efter
     (Edvard Grieg Artikler og taler 105)
  • jf.
     
    der gives en hel og herlig verden, som I galilæere er blinde for
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 45 1873)
     | om den greske skjønnhetsverden
4.6 
krets, gruppe, fellesskap av personer som har samme yrke eller interesser, er knyttet til samme virkefelt, institusjon e.l.
; forhold, miljø som særpreger en slik krets
 | jf. krets
EKSEMPLER
  • den litterære verden
  • den lærde verden
SITAT
  • den lingvistiske og den språkteknologiske verdenen
     (Helene Uri De beste blant oss 295 2006)
4.6.1 
gruppe, krets av personer som sosialt eller etter sitt levevis danner et fellesskap
UTTRYKK
den fornemme verden
det øvre, dannede samfunnslag
 | jf. fornem
  • disse caféer [i Paris], … med sine smaae borde besatte med den fornemme verden
  • innledningen [til kokeboken] gav meg et gløtt inn i den fornemme verden, – det var vesentlig en redegjørelse for hvordan hushjelper og ektemenn skulle tas
     (Aksel Sandemose Årstidene 7−13 (1999) 404)
den fine verden
det øvre, dannede samfunnslag
; de velstående
 | jf. fin
  • den fine verdens snit
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 41 1858)
  • jeg har faaet den fine verden til atter at besøge [Kristiania teater]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 155)
  • [Brahms] vil … vekk fra fattigkvarterene og musikantenes verden og opp i den fine verden, til orkestersalene og de storborgerlige musikksalongene
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
4.7 
sted, forhold, miljø som danner ramme om tilværelsen (også innbefatter sysler, interesser, forestillinger som ens liv beveger seg i)
SITATER
  • marken var deres verden, arbeide, aarstider og avling de æventyr de oplevet
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 59 1917)
  • her hadde alt sin urokkelige plads, de gamle stoler og border, malerierne. Det var hans verden
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 144 1919)
  • forældrenes verden forandret sig
     (Sigrid Undset Elleve aar 98 1934)
4.8 
sammensatt helhet som eksisterer i tankene, i bevisstheten
EKSEMPEL
  • leve seg inn i den verden som diktet rommer
SITATER
  • sandheder, som endnu er for nybårne i bevidsthedens verden til at ha’ fåt flertal for sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 156 1882)
  • den store sandhedens og frihedens verden, som nu er ble’t mig åbenbaret
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 50 1886)
  • innenfor rammene av den besynderlige verdenen hun konstruerte for seg selv, steg hun helt til topps
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 52 2014)
  • jeg kunde gud straffe mig skrive en verden om desperate sindsbevægelser
  • der [islendingen] klarte å drive sin hest i den flommende elven, kunne den ensomme bringe med seg en verden, i ordet
     (Nordahl Grieg Friheten 104 1945)
  • [dramatikerne] Racines og Corneilles verden
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 10 1970)
UTTRYKK
en verden for seg
noe som utgjør et bilde på mangfoldighet
  • London er en verden for seg
  • Innlandet er den minste av øyene i Kristiansund, og var den gangen en verden for seg
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • mens menn stort sett må forholde seg til to typer sko, pensko og fritidssko, er skotøy for kvinner en verden for seg selv
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
være i sin egen verden
se egen
foreldet
 kretsen av fornemme, toneangivende personer (på et sted, i et samfunn)
; selskapslivet i slik(e) krets(er)
SITAT
  • jeg kommer for at takke fordi du førte mig ind i verden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 515)
5.1 
foreldet
 belevenhet, korrekthet og sikkerhet i opptreden som kreves og læres ved omgang (i selskapslivet) i høyere dannede kretser
SITAT
  • [Sigurd] Ibsen med sin helt internasjonale oppdragelse hadde i høy grad det man i gamle dage kalte «verden»
     (Morgenbladet 1956/14/3/3 C.J. Hambro)
overført
 stor ulikhet, avstand
EKSEMPEL
  • det er en (hel) verden mellom de to komponistene