insurreksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; insurreksjonen, insurreksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insurreksjonen
ubestemt form flertall
insurreksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insurekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin insurrectio (genitiv insurrectionis), verbalsubstantiv
til latin insurgere 'reise seg'; jf. tysk Insurrektion, fransk insurrection, engelsk insurrection
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
oppstand
; opprør
SITAT
-
de pønser paa insurreksjon og utbrud av flokken ved første leilighet(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 8)
2
(sivil) ulydighet
SITAT
-
han gjorde seg i studentenes nærvær skyldig i uhørt insurreksjon overfor all naturlig autoritet