MODERAT BOKMÅLstablet, stablet, stabling
preteritum
stablet
perfektum partisipp
stablet
verbalsubstantiv
stabling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stabel
BETYDNING OG BRUK
1
legge (eller sette) i stabel
| jf. lø
SITATER
-
ved laa hugget og stablet op
-
overført[Hamsun] stapler op det ene vældige lag hypoteser paa det andre, paradoksalt dristigt, højere og højere
-
lasten staar stablet og tekt(Nationen 1928/188/6/3–4)
-
[ved] i stablet maal eller styrtet maal(Morgenbladet 1927/101/4/6)
-
tunge kasser som ble stablet opp bak dem(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
-
gamle hermetikkbokser og rømmebokser, omhyggelig rengjort og sirlig stablet i kjelleren(Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
-
hagemøblene står stablet i hjørnet av skjåen(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
-
jeg begynner å stable glass [for å rydde opp etter måltidet](Trude Marstein Egne barn 260 2022)
UTTRYKK
stable opp
1
støtte opp (med noe man legger opp omkring)
-
i fremstuen sad spædbarnet stablet op med puder i barnestolen(Amalie Skram Samlede Værker II 450)
-
håret … var stablet opp i en diger flettesåte midt på hodet
-
han [skal] trekke seg tilbake til sengen, stable seg opp og nyte utsikten gjennom de nye vinduene(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2
refleksivt
hope seg opp
-
trafikkproblemene stablet seg opp ved ethvert gatekryss(St. Hallvard 1949/20)
stable sammen
flytte tett sammen
; stue (sammen)
-
[innboet stod] ynkelig stablet sammen paa hr. Willatz Steenbuks pakhus
-
formuer som vrakfiske og flaaeri har stablet sammen
-
overførtdet var en tanke som var så stor at det hadde tatt meg lang tid å stable den sammen(Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
-
jeg stablet de andre bøkene mine sammen så han skulle forstå jeg var i ferd med å gå(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2
møysommelig endre kroppsstilling for eller bevege (seg,
noen)
SITAT
-
han halvveis bar, halvveis slepte kvinnen bort til sofaen, fikk stablet henne i en noenlunde sittende stilling og danderte pleddet rundt henne(Gert Nygårdshaug Pergamentet 13 2013)
UTTRYKK
stable på bena
1
også refleksivt
reise (seg, noen) opp (i stående stilling)
-
[han] fik stablet sig op paa benene
-
overført[tivoliet] gikk dundrende konkurs etter et halvt år, men Tor hadde klart å stable seg på bena igjen
-
jeg fikk tredd skulderen under armen til Larsen og stablet ham på beina(Jo Nesbø Karusellmusikk 103 2001)
2
overført
få i stand, i gang
; etablere
-
[Herriot] har stablet en ny regjering paa benene(Morgenbladet 1926/221/4/5)
-
vi skal stable et forsvar på beina(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
-
vi forsøkte å stable en hverdag, et ekteskap og et samliv på beina(Abid Raja Min skyld 161 2021)
2.1
refleksivt, ofte med utfylling som angir retning
SITATER
-
jeg får stablet meg opp av senga og kikker ut gjennom kikkehullet på døra(Elin Rise Luremus LBK 2011)
-
jeg må på toalettet, sa [barselkvinnen] … Og så stablet hun seg ut av sengen og gikk, vraltet, vagget, ut av rommet(Linn Ullmann Jente, 1983 127 2021)
3
overført, sjelden
streve seg
| jf. stabbe
SITAT
-
du faaer … see til, hvorledes du vil slippe fra at stable gjennem dette [brevet som jeg har rablet ned](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 257 (1844) Jørgen Moe)