Det Norske Akademis Ordbok

stable

stable 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstablet, stablet, stabling
preteritum
stablet
perfektum partisipp
stablet
verbalsubstantiv
stabling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`blə], [sta`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stabel
BETYDNING OG BRUK
legge (eller sette) i stabel
 | jf.
SITATER
  • ved laa hugget og stablet op
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 215)
  • overført
     
    [Hamsun] stapler op det ene vældige lag hypoteser paa det andre, paradoksalt dristigt, højere og højere
     (Bjørnstjerne Bjørnson Artikler og taler II 329)
  • lasten staar stablet og tekt
     (Nationen 1928/188/6/3–4)
  • [ved] i stablet maal eller styrtet maal
     (Morgenbladet 1927/101/4/6)
  • tunge kasser som ble stablet opp bak dem
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • gamle hermetikkbokser og rømmebokser, omhyggelig rengjort og sirlig stablet i kjelleren
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • hagemøblene står stablet i hjørnet av skjåen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • jeg begynner å stable glass [for å rydde opp etter måltidet]
     (Trude Marstein Egne barn 260 2022)
UTTRYKK
stable opp
1 
støtte opp (med noe man legger opp omkring)
  • i fremstuen sad spædbarnet stablet op med puder i barnestolen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 450)
  • håret … var stablet opp i en diger flettesåte midt på hodet
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 21 1966)
  • han [skal] trekke seg tilbake til sengen, stable seg opp og nyte utsikten gjennom de nye vinduene
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2 
refleksivt
 hope seg opp
  • trafikkproblemene stablet seg opp ved ethvert gatekryss
     (St. Hallvard 1949/20)
stable sammen
flytte tett sammen
; stue (sammen)
  • [innboet stod] ynkelig stablet sammen paa hr. Willatz Steenbuks pakhus
     (Bernt Lie Mot Overmagt 74 1907)
  • formuer som vrakfiske og flaaeri har stablet sammen
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 185 1920)
  • overført
     
    det var en tanke som var så stor at det hadde tatt meg lang tid å stable den sammen
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • jeg stablet de andre bøkene mine sammen så han skulle forstå jeg var i ferd med å gå
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
møysommelig endre kroppsstilling for eller bevege (seg, noen)
SITAT
  • han halvveis bar, halvveis slepte kvinnen bort til sofaen, fikk stablet henne i en noenlunde sittende stilling og danderte pleddet rundt henne
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet 13 2013)
UTTRYKK
stable på bena
1 
også refleksivt
 reise (seg, noen) opp (i stående stilling)
  • [han] fik stablet sig op paa benene
     (Gabriel Scott Emanuel 98 1922)
  • overført
     
    [tivoliet] gikk dundrende konkurs etter et halvt år, men Tor hadde klart å stable seg på bena igjen
     (Line Baugstø Brist 42 1994)
  • jeg fikk tredd skulderen under armen til Larsen og stablet ham på beina
     (Jo Nesbø Karusellmusikk 103 2001)
2 
overført
 få i stand, i gang
; etablere
  • [Herriot] har stablet en ny regjering paa benene
     (Morgenbladet 1926/221/4/5)
  • vi skal stable et forsvar på beina
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • vi forsøkte å stable en hverdag, et ekteskap og et samliv på beina
     (Abid Raja Min skyld 161 2021)
2.1 
refleksivt, ofte med utfylling som angir retning
SITATER
  • jeg får stablet meg opp av senga og kikker ut gjennom kikkehullet på døra
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • jeg må på toalettet, sa [barselkvinnen] … Og så stablet hun seg ut av sengen og gikk, vraltet, vagget, ut av rommet
     (Linn Ullmann Jente, 1983 127 2021)
overført, sjelden
 streve seg
 | jf. stabbe
SITAT