ris
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; riset, ris 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
riset
ubestemt form flertall
ris
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:s]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk rīs eller tysk Ries, fra middelalderlatin risma, fra arabisk 'pakke papir'
BETYDNING OG BRUK
handel
bunke ark tilsvarende 1/10 balle, brukt som måleenhet
| tilsvarer 500 ark trykkpapir, 480 ark skrivepapir eller
400 ark kladde- eller filtrérpapir