sappør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sappøren, sappører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sappøren
ubestemt form flertall
sappører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sapø:´r]
VARIANTsapør
ETYMOLOGI
fra fransk sapeur, avledet av sape 'grøft som
graves langs en mur for å få denne til å velte'; jf.
suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre eller utenlandske
forhold
menig ingeniørsoldat som især anlegger løpegraver og skanser
under beleiringskrig
SITATER
-
2 batailloner sapeurs(Den Norske Rigstidende 19.03.1819/3)
-
vor kaptein lot en sappør arrestere, – han var da netop ifærd med at stikke til sig et guldkjæde. Hans sak er klar. Krigsret; skutt(Indtrøndelagen 11.02.1916/2)
-
de pustet ut, fikk lov til å reise seg, strekke bena, snart krabbet de i pælene, tømret fast tverrstokker, støttestokker, sappøren ropte og kommanderte, de hadde glemt norrbaggarna