Det Norske Akademis Ordbok

rektor

rektor 
substantiv
BØYNINGen; rektoren, rektorer
UTTALE[re´ktor], flertall [rekto:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin rector, grunnbetydning 'styrer', avledet av latin regere 'styre, lede'; jf. regjere og suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
leder for skole eller vitenskapelig læreanstalt
EKSEMPEL
  • bli innkalt til rektor
SITATER
  • Frank Oliver, dr. phil., rektor
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 120 1923)
  • en mann så full av handlekraft og virkelyst [burde ha] vært rektor nu, og ikke overlærer
     (Jens Bjørneboe Jonas 292 1955)
  • [han] høstet anerkjennelse fra hele lærerværelset for sin smukke uttale, til og med fra rektor personlig
     (Agnar Mykle Rubicon 25 1965)
  • [de måtte] reise seg når rektor kom inn i klasserommet
     (Audun Briseid Oppvekst i Andeby 111 1971)
  • en tale af rektor [ved Københavns Universitet], professor Nicolai Christopher Kall
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 73 2000)
     | fra eldre kilde
  • hun [fikk] ofte tilbakemeldinger fra rektor og studieinspektør om at elevene likte henne
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 236 2017)