Det Norske Akademis Ordbok

steile

Likt stavede oppslagsord
steile 
verb
BØYNINGsteilet, steilet, steiling
UTTALE[stæi`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk steilen eller avledet av steil
BETYDNING OG BRUK
1 
stige steilt, bratt til værs
; reise seg
SITATER
  • byens steilende taarne
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 16 1923)
     | kneisende
  • [hvite brott] steilet tilveirs ved pieren
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 94)
  • paa øen steiler en kilde over det døde land
     (Olaf Bull Digte 13 1909)
2 
om dyr
 reise seg på bakbena (som uttrykk for motstand eller (overstadig) glede)
SITATER
  • hestene stejlede og slog bagud idet de med stokkeslag dreves ombord
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 296)
  • overført
     
    hjertet steiler i brystet paa en, saasnart man alvorligt tør fatte det haab, at en ny livsdag er nær for vort folk!
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 86 (1875))
2.1 
kjøre på bakhjulet på (motor)sykkel, med forhjulet hevet
SITATER
  • noen ganger hadde han vært alene. Drevet med sykkelen og steilet og skrenset eller kastet på stikka
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • Goggen som leker hest og rytter og får sykkelen til å steile så han balanserer på bakhjulet
     (Tove Nilsen G for Georg 78 1997)
2.2 
om person, overført
 reagere med sterk uvilje, indignasjon
SITATER
  • jf.
     
    som et vildt, hedensk dyr hadde hun steilet under den første tugtelsen
     (Sigrid Undset Husfrue 136 1921)
  • mange steiler over de store honorarer
     (Nationen 1933/150/3/1)
  • folk steilet over denne atonale musikken
     (Børre Qvamme Musikk 28 1944)
  • [Theresa May] har snakket om Brexit … i en krigersk tone, som har fått EU til å steile
     (dagbladet.no 06.06.2017)
3 
flyvning
 sette fly i for bratt stigningsvinkel, så det mister farten og løfteevnen