hindre
verb
MODERAT BOKMÅLhindret, hindret, hindring 
preteritum
hindret
perfektum partisipp
hindret
verbalsubstantiv
hindring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`ndrə]
ETYMOLOGI
trolig av norrønt hindra
BETYDNING OG BRUK
1
med objekt som betegner person eller annet levende
vesen (eller noe som oppfattes som det)
være i veien for
; sinke
; oppholde
EKSEMPLER
-
piggtrådsperringene hindret fienden under fremrykningen
-
stadige telefonoppringninger hindret ham i arbeidet
SITATER
-
det ble på mote å påstå at tankevanskeligheter aldri hindret et menneske i å komme til troen
-
Tomas Bloch forsøkte å reise seg, men sikkerhetsbeltet hindret ham
1.1
(prøve å) holde tilbake (fra en handling e.l.)
; stanse (i en handling e.l.)
; (prøve å) avverge at noe(n) utsettes for noe
SITATER
-
la de små barna komme til meg, og hindre dem ikke!(Luk 18,16)
-
jeg kan ikke hindre dig i at se det fra den side, Gunhild
-
dig er det, som skal hindre skibet fra at kantre i uvejret
-
han ville hindre meg i å fortelle om det han har gjort mot meg
2
med objekt som betegner handling, virksomhet, begivenhet
e.l.
2.1
stå (stengende) i veien for
; vanskeliggjøre
EKSEMPEL
-
de høye trærne hindrer utsikten
SITATER
-
mengder av snø, som i høy grad hindret kavaleriets bevegelser
-
følelser og fordommer som stiller seg hindrende i veien for forskning og erkjennelse
-
restriksjoner som hindret kapitalismens videre utvikling
2.2
(prøve å) umuliggjøre
; forebygge
; avverge
; forhindre
EKSEMPEL
-
hindre en katastrofe
SITATER
-
åben krig var nær ved at bryde løs i landet og den måtte jeg hindre
-
det må hindres, at han er mægtigere end jeg, når kampen skal begynde
-
sentralledelsen så det som sin oppgave å søke å hindre en gjentagelse av massearrestasjonene
-
et nettinggjerde som engang var satt opp der for å hindre ulovlig trafikk fra det planlagte boligfeltet(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)