Det Norske Akademis Ordbok

lette

Likt stavede oppslagsord
lette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlettet, lettet, letting, letning
preteritum
lettet
perfektum partisipp
lettet
verbalsubstantiv
letting, letning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt létta, grunnbetydning 'gjøre lett, lettere'; avledet av lett; se også letne og lettelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.)
1.1 
muntlig
 stjele, rane (især sprit fra smuglere)
2 
gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere
2.1 
gjøre (sjelelig tyngsel, bekymring) lettere
; lindre
; mildne
2.2 
gi en følelse av befrielse (ved å fjerne noe som tynger, uroer)
; virke befriende på
3 
om tåke e.l.
 bli lettere
; spre seg
; fordele seg
; stige til værs
3.1 
om vær
 klarne
4 
gjøre (arbeid e.l.) lettere, mindre anstrengende eller innviklet, mer bekvemt
5 
(for kortere tid) heve, løfte
5.1 
refleksivt
 heve seg, løfte kroppen litt opp (fra sittende eller liggende stilling)
5.2 
(hive opp ankeret og) begynne reisen
5.3 
fjerne ved å heve eller løfte
6 
stige opp fra bakken
; ta av
1 
gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.)
EKSEMPEL
  • lette ryggsekken
SITATER
UTTRYKK
lette et skip
sjøfart
 losse ut last av et skip (f.eks. for å få det av grunn)
lette for
1 
tømme for (innhold, bør, last e.l.)
; befri for
  • de store fembøringer som ligger og letter [galeasen] for lasten
     (Knut Hamsun Rosa 26 1908)
2 
muntlig, spøkefullt
 tømme (for) ved tyveri
  • i garderoben var kofferten blitt lettet for det meste av innholdet
  • lette noen for penger
  • gutta … var i ferd med å lette spilleautomaten på Bensa i Schweigaardsgate
     (Jonas Lambertz-Nilssen Schpaaa 161 1998)
1.1 
muntlig
 stjele, rane (især sprit fra smuglere)
SITATER
  • [NNs] sprittransport blev lettet i Trondhjemsveien
     (Arbeiderbladet 1928/38/2/1–2)
  • Braathenkarene skal ha lettet sin egen far
     (Morgenbladet 1928/45/1/4)
  • en ny type forbrytere … overfalt sprittransportene og plyndret, «lettet», dem
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 49 1933)
  • døren [er] brutt opp og rommet tomt. Jeg er «lettet»
     (Arthur Omre Smuglere 52 1935)
  • jeg dundrer inn med silkestrømpe over hue og signalpistol og letter kassa
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 75 1978)
2 
gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere
SITAT
  • han lettet svakt på slipsknuten
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 159 1952)
UTTRYKK
lette på roret
sjøfart
 legge roret nærmere midtskips når det har ligget over
2.1 
gjøre (sjelelig tyngsel, bekymring) lettere
; lindre
; mildne
EKSEMPLER
  • lette sorgen
  • lette noens smerte, pine
SITATER
  • [hun] har kraft og mod at lette dine byrder
     (Henrik Ibsen Catilina 38 1875)
  • let, om De kan, den tunge strid
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 90)
     | dødskampen
  • når jeg nu skriver, så er det först for at takke dem for deres venlige skrivelse af 26 f.m., der var istand til at lette mig i flere måder
     (Knut Hamsuns brev I 13)
2.2 
gi en følelse av befrielse (ved å fjerne noe som tynger, uroer)
; virke befriende på
EKSEMPEL
  • lette sitt hjerte (for noen)
     | betro seg
SITATER
  • nu er hun borte. Ah, det letted mig!
     (Henrik Ibsen Catilina 56 1875)
  • jeg vil lave jer en drik, som kan lette jer lidt på det sidste
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 92 1872)
  • hvilken lettende følelse at være ude af hine trangbrystede borgeres samkvem!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 401 1873)
  • jeg føler mig så lettet, nu da det er over
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 55 1886)
  • det letter jo altid lidt op i sindet
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 39 1892)
  • [hun er] ligesom lettet fra en byrde
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 125 1899)
  • lettende graad
     (Jonas Lie Den Fremsynte 41 1873)
  • det er godt at få gråte hos nogen. Det letter
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 58 1917)
UTTRYKK
lette sin samvittighet
 | lete sitt sinn
befri sin samvittighet ved å tilstå noe som tynger en
(kunne) puste lettet ut
(kunne) slappe av etter at noe er avverget eller at noe pinlig eller pinefullt er overstått
3 
om tåke e.l.
 bli lettere
; spre seg
; fordele seg
; stige til værs
SITATER
  • skodden letter
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 13)
  • taagen lettede
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 402 1903)
  • livet med alle muligheter lå foran som et ukjent land dekket av lettende morgentåker
     (Fridtjof Nansen Nansens røst I 344 (1905))
  • regnet opphørte, skydekket lettet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • overført
     
    med en gang rusen begynte å lette, ville angeren komme
     (Nina Lykke Nei og atter nei 94 2016)
3.1 
om vær
 klarne
EKSEMPEL
  • været letter
4 
gjøre (arbeid e.l.) lettere, mindre anstrengende eller innviklet, mer bekvemt
 | jf. lettelse
EKSEMPEL
  • lette arbeidet for noen
SITATER
  • lettet adgang til lån
     (Henrik Ibsen De unges forbund 140 1874)
  • jeg vilde lette vejen, for Erhart til at bli’ et lykkeligt menneske her i verden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 18 1896)
5 
(for kortere tid) heve, løfte
EKSEMPEL
  • lette på lokket for å se hva som er oppi
SITATER
UTTRYKK
lette opp
litterært
 løfte opp
lette på
løfte (noe) litt opp (midlertidig, slik at man kort etter lar det komme på plass igjen)
  • lette på klinken
  • lette på hatten, luen
     | løfte hatten, luen litt opp fra hodet (til hilsen)
  • lette på låsen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 38)
  • okserne lettede paa hovedet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 348 1903)
  • hun bøyde seg over Rita, kjente på pulsen, lettet på et øyelokk
     (Erling Pedersen Bare når jeg ler 71 1993)
lette på seg
løfte seg litt opp (fra sittende eller liggende stilling)
; (begynne å) røre litt på seg, flytte litt på seg
  • det er vel på tide å lette på seg snart
  • Kristen [begynte] endelig at ymte om, at nu fik han nok gaa … Han Far [presten] begyndte ogsaa at lette paa sig
     (Hans Aanrud Fortællinger I 17 1923)
lette på flesket
spøkefullt
 reise seg
; flytte seg
lette anker
sjøfart
 hive opp ankeret (for å gå, seile)
lette (litt) på sløret
se slør
lette på liket
se lik
5.1 
refleksivt
 
lette seg
 heve seg, løfte kroppen litt opp (fra sittende eller liggende stilling)
SITAT
  • han lettede sig ret som det var en smule fra stolen
     (Thomas Krag Ada Wilde 15 1896)
5.2 
(hive opp ankeret og) begynne reisen
SITAT
  • kl. 1/211 lettet eskadren og stod fjorden utover
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/213/5/6)
5.3 
fjerne ved å heve eller løfte
UTTRYKK
lette noen av salen
se sal
lette en sten fra ens hjerte/bryst
se sten
6 
stige opp fra bakken
; ta av
SITATER
  • en lom letter inderst i vaagen
     (Knut Hamsun Rosa 27 1908)
  • fuglene flokkes og letter til flukt
     (Arnulf Øverland Brød og vin 28 1924)
  • rene hvileturen – fra en umerkelig letting til en behagelig landing
     (Farmand 1968/38/Forside/2)
  • et fly lettet fra Gardermoen og svingte sørover
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)