riser
substantiv
BØYNINGen; riseren, risere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riseren
ubestemt form flertall
risere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rai´sər]
ETYMOLOGI
fra engelsk riser, avledet av rise 'reise (seg),
stige'
BETYDNING OG BRUK
sceneelement på ben
SITAT
-
bandmedlemmene [i Karpe] er plassert på strategiske steder på egne risere rundt om i lokalet(Avisa Nordland 29.04.2019/35)