skavle
verb
MODERAT BOKMÅLskavlet, skavlet, skavling 
preteritum
skavlet
perfektum partisipp
skavlet
verbalsubstantiv
skavling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`vlə]
ETYMOLOGI
avledet av skavl
BETYDNING OG BRUK
1
ofte refleksivt, om snø
legge seg i skavler
; danne skavler
SITATER
-
sneen [fikk] anledning til å skavle sig op(Aftenposten 1937/37/2/4)
-
overførtnu gaar det løs med vask, saa saapen skavler ned over bryst og armer
2
om sjø
reise seg i skavler, høye
bølger
SITATER
-
det grønne, sydende hav, som topper og skavler ut i den blanke solhimmel i vest
-
elva [tok] til å skavle hissigere