insurgent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; insurgenten, insurgenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insurgenten
ubestemt form flertall
insurgenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insurge´nt]
ETYMOLOGI
fra latin insurgens (genitiv insurgentis), presens partisipp av insurgere 'reise seg (mot)'; jf. tysk Insurgent, engelsk insurgent; jf. insurreksjon
BETYDNING OG BRUK
foreldet
person som deltar i væpnet oppstand
SITAT
-
den næste morgen lod det, som insurgenterne vare tilbøielige til at kapitulere