Det Norske Akademis Ordbok

understell

understell 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
underste, laveste bærende del av møbel, kjøretøy, vogn, maskin, konstruksjon e.l.
SITATER
  • et bord på tungt, udskåret understell og korte ben
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 367)
  • understell og lasteplan [på kjøretøyet] var helt knust
     (Aftenposten 1931/310/1/7)
  • flyet med optrekkbart understell
     (Nationen 1934/271/3/3)
  • gjennomsøkingen av våre kofferter, bussens understell og mulige hemmelige gjemmer
     (Karin Sveen Klassereise 55 2000)
2 
muntlig
 underkropp
SITATER
  • [den purunge og utrente diskoskasteren] har så kraftig «understell» at enhver kaster kan misunne ham
     (Nidaros 09.09.1929/2)
  • [hvordan kan Vårherre] skape et så fint og forførende kvinnfolk fra hårtoppen og midtveis ned, og så slurve med understellet så hun er utskjemt [pga. vraltende gange] så snart hun tar noen skritt over gulvet
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 21 1996)
  • han fulgte understellet hennes med blikket da hun reise seg. Hun hadde lagt på seg litt over baken
     (Morten Jørgensen Kongen av København 321 1997)
2.1 
kjønnsorgan eller underliv
SITATER
  • [hun] vrikket og vred på understellet og jokket mot ham
     (Axel Jensen Line 77 1959)
  • [han var] iført blå kjeledress som var så stram at hele understellet hans vistes, bulende
     (Marita Liabø Brytning 38 2000)