Det Norske Akademis Ordbok

erigere

erigere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLerigerte, erigert, erigering
preteritum
erigerte
perfektum partisipp
erigert
verbalsubstantiv
erigering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[erige:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin erigere 'reise opp, heve', av ex 'ut av' og regere 'rette, styre'
BETYDNING OG BRUK
1 
især om mannlig kjønnsorgan
 svulme opp og reise seg
 | jf. ereksjon
SITATER
  • en bondepraktika fra Vang i Valdres 1687 [sier] at en ikke må spinne med håndten mellem en manns ben. Skulde dette skje, må både snellen og rokken kastes på ilden og brennes, ellers vil mannens membrum ikke kunne erigeres
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin II 19 1933)
     | jf. bondepraktika
  • overført
     
    få en ønskekvist til å erigere
     (Odd Eidem Injurier 138 1965)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
erigert
 med ereksjon
; oppreist
EKSEMPEL
  • en erigert penis
SITATER
  • erigerte falloser svulmende av blod fra indianerkropper
     (Ketil Kiran Tidetavler 38 1977)
  • et lem som ennå var erigert
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 33 2004)
  • foran helsesøsteren var det plassert en modell av en erigert penis og en kurv med kondomer
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 110 2024)