Det Norske Akademis Ordbok

hunde

96 treff

  • bremsebøyle

    substantiv bøyle til å bremse (hunde)kjelke med ...
  • veddeløpsselskap

    substantiv selskap som arrangerer hunde- eller hesteveddeløp og organiserer veddemål om deltagerne ...
  • eiermannsmine

    substantiv eiermine jf. eiermann ...
  • hoffslave

    substantiv krypende, servil hoffmann jf. slave ...
  • krystersjel

    substantiv feiging jf. sjel ...
  • garm

    substantiv linklemme ...
  • hundedagsregn

    substantiv regn i den perioden hundedagene varer ...
  • malmsunn

    adjektiv kjernesunn ...
  • tretiden

    substantiv tidsrommet omkring klokken tre ...
  • steilen

    substantiv det å steile ...
  • lire

    substantiv strykeinstrument med klaviatur og håndsveiv, lirekasse ...
  • måneskive

    substantiv fullmåne, sett som en lysende skive på himmelen ...
  • revefot

    substantiv fot på, av rev, revespor ...
  • innskrik

    substantiv jegerens rop til hunden for å kalle den inn fra terrenget jf. jaktskrik, påskrik ...
  • oppspise

    verb spise opp ...
  • dilt

    substantiv smått og rolig trav (særlig av hester) ...
  • hunderase

    substantiv rase av hund ...
  • ståhei

    substantiv oppstyr ...
  • toboggan

    substantiv lett (hunde)slede eller kjelke med oppbøyd front og (oftest) uten meier (opprinnelig brukt av canadisk urfolk) ...
  • hundeeier

    substantiv eier av hund ...
  • naturnødvendig

    adjektiv nødvendig ut fra tingenes natur, egenart ...
  • polarforskning

    substantiv utforskning av Jordens polområder med hensyn til bl.a. biologi, geofysikk, geologi, glasiologi, oseanografi, miljø og økologi jf. polar ...
  • barnefiendtlig

    adjektiv fiendtlig eller uvennlig innstilt overfor barn, som ikke er innrettet med tanke på barn og deres behov jf. barnevennlig ...
  • forankjørende

    adjektiv som kjører foran noe(n), person eller fremkomstmiddel som kjører foran noe(n) ...
  • kjeftament

    substantiv kjeft, snakketøy ...
  • råvær

    substantiv fuktig, råkaldt vær ...
  • vannlating

    substantiv det å late vannet ...
  • bondemann

    substantiv bonde ...
  • fyllearrest

    substantiv arrestlokale til å anbringe berusede folk i ...
  • knipe

    substantiv stilling, forhold som det er vanskelig å redde seg ut av jf. vårknipe, pengeknipe ...
  • jaktskrik

    substantiv jegerens oppmuntrende rop til hunden under harejakt når den leter etter spor, jf. innskrik, påskrik, rovdyrs skrik når det jager ...
  • gante

    verb fjase, flørte ...
  • bikte

    verb bekjenne sine synder ...
  • karavane

    substantiv større reisefølge (av handelsmenn) med lastedyr i uveisomme trakter, særlig ørkenstrøk, større følge av reisende ...
  • apportere

    verb bringe nedlagt vilt, kastet gjenstand e.l. tilbake til hundens herre ...
  • durkdreven

    adjektiv utspekulert, erfaren og dyktig ...
  • olm

    adjektiv sint ...
  • stikker

    substantiv person som stikker med spisst våpen eller redskap, torvstikker, gravør, person som broderer, angiver jf. knivstikker, redskap til å stikke med, jf. eggestikker, ta...
  • dikotomi

    substantiv tvegrening, jf. gaffelgrenet, oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre, noe (begrep, fenomen, institusjon) som rommer eller bygger på begrepsmotsetninger ...
  • sodd

    substantiv suppelignende rett med gryn eller kål, fårekjøtt og kjøttboller, kraft, sø av noe (især kjøtt, fisk) som er kokt jf. grynsodd, kjø...
  • utkjørt

    adjektiv utmattet, utslitt ved kjørsel, utmattet, kjørt så lenge at chassis og/eller motor er utslitt og reparasjon ikke lønner seg jf. kjøre, som er kj&oslas...
  • valse

    verb danse vals, gå, løpe, fare omkring, i ring eller frem og tilbake ...
  • hisse

    verb gjøre (het og) opprømt, (særlig ved tilrop) drive (hund) til å jage eller angripe, vekke (person) til sterkere (feberaktig, urolig) aktivitet, sterkere lid...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • bortimot

    preposisjon, adverb bort imot, borte imot, borte i retning mot omtrenti nærheten av ...
  • dressere

    verb venne (dyr) til lydighet, venne (en person) til lydighet, korrekt opptreden e.l., ytret i kultiverte former ...
  • gjø

    verb gi korte, kraftige, støtvise lyder fra seg, jf. halse og bjeffe, lage lyd som minner om gjøing ...
  • kre

    substantiv (stakkarslig) levende skapning, (stakkarslig) tosk (hus)dyr, særlig fugl jf. fjærkre ...
  • spann

    substantiv lag av to eller flere trekkdyr spent for vogn eller slede jf. tospann, trespann, firspann, forspann og hundespann, oksespann ...
  • suksess

    substantiv hell, lykke, fremgang i foretagende eller med kunstnerisk eller konkurransepreget opptreden, noe (bok, fremførelse, prestasjon, foretagende) som gir gode resultater, f.eks. sl...
  • halse

    verb gi hals, gjø, jage gjøende av sted (etter oppjaget vilt) skynde seg, styrte (heseblesende) avstedgispe, hive tungt (etter luft) ...
  • overflod

    substantiv rikelig mengde (utover det nødvendige) ...
  • prektig

    adjektiv som utmerker seg ved prakt eller kostbarhet, av utmerket kvalitet, moralsk, karaktermessig utmerket(irriterende) uklanderlig ...
  • rapportere

    verb (inn)berette, jf. innrapportere, komme bort til jegeren for å gi uttrykk for at det er vilt i nærheten jf. rapport ...
  • husfolk

    substantiv folk som hører til en husstand, tjenestefolk, husbondsfolk folk som har hus uten jord jf. husmann ...
  • overfall

    substantiv det å falle, strømme ned, ut over noe, jf. overfallshjul, overfallsvann, det å overfalle(s)(voldsomt, umotivert) angrep i skrift eller tale ...
  • pip

    substantiv det å pipe (en enkelt gang), pipende lyd, elektronisk signallyd pipende tale ...
  • utekkelig

    adjektiv som man ikke kan like, upassende ...
  • slåss

    verb kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb, kjempe (i kamp, i krig) jf. lekeslåss, være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l. ...
  • usjenert

    adjektiv ikke sjenert, uhemmetsom ikke sjenerer seg, ikke tar hensyn til god tone, til det som sømmer seg ...
  • hilsen

    substantiv det å hilseuttrykk for glede over at noen kommer, for velkomstønsker, det å hilse, jf. sammensetninger som julehilsen, nyttårshilsen ...
  • hundedager

    substantiv tidsrommet 23. juli–23. august, da Solen står i løvens tegn i nærheten av Sirius (kalt Hundestjernen), en konstellasjon som etter gammel oppfatning før...
  • innhugg

    substantiv det å hugge inn i noe, skar, hakk e.l. (etter hugg), angrep (med hugg- eller stikkvåpen), verbalt angrep (i diskusjon, krangel) det å (gå løs på...
  • livsens

    adjektiv livets jf. f.eks. livsensbok, livsensgjerning, livsenskraft, livsenslyst, livsensånde ...
  • proppe

    verb sette propp i, sette propp i,for tilføre i store mengder, jf. proppende, trykke, presse, drive (kunnskap, lærdom) inn i (noen) ...
  • plakat

    substantiv trykt kunngjøring til å henge opp på offentlig sted med meddelelse, pålegg, oppfordring e.l. fra myndighetene, jf. sesjonsplakat, (kortere) lov, særlig...
  • utse

    verb utvelge til noe bestemt, (på forhånd) utpeke til en bestemt skjebne eller rolle jf. esle, utpeke, som ser (slik eller slik) ut ...
  • glefse

    verb snappe med munnen for å bite, snakke, svare kort og iltert, sluke, gjø kort og støtvis ...
  • kobbel

    substantiv forbindende lenke eller rem, rem eller kjede som forbinder seletøy og vognstang på vogn eller kjørbar maskin, rem eller lenke som binder sammen (trekk)dyr par, flo...
  • trolig

    adjektiv trofast, jf. troligen, vedholdende, som man kan tro, motsatt utrolig, sannsynligvis ...
  • ule

    verb hyle (med dyp, hul, langtrukken, uhyggelig lyd), tute, gi dyp, hul, langtrukken lyd (i sterk vind eller fart, under gnidning e.l.) tute med dyp, langtrukken lyd (i horn e.l.)tute med...
  • desperat

    adjektiv fra seg av fortvilelse, sinne eller lidenskap og i stand til hva som helst, dumdristig, veldig, sinnssyk ...
  • vred

    adjektiv (rettferdig, berettiget) sint, forbitret, harm, som viser, er tegn på sinne, harme, i voldsomt opprør ...
  • kjepp

    substantiv avskåret gren (ofte kvistet og barket), brukt til å drive frem dyr med, til å slå med e.l., stokk brukt som støtte når man går, stav som teg...
  • uti

    preposisjon, adverb ut i, i (noe som fylles), ute i, i ut i, ute i ...
  • grime

    substantiv sett av remmer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hest eller annet (tam)dyr, forsynt med (feste for) bånd til leiing og fastbinding, sett av reimer ell...
  • hit

    adverb til dette stedet (hvor den talende befinner seg), til, sammen med det nettopp nevnte, den nettopp nevnte gruppen, jf. hithørende, hit og dit, ___ meg hit og ___meg dit ...
  • vanlig

    adjektiv som skjer etter vanen, som er sedvane, i regelen som ikke skiller seg utsom forekommer ofte ...
  • bukke

    verb bøye seg, gjøre en bøy i bøye overkroppen forover og tilbake igjen, bukke under (for)gjøre en kjempetabbe ...
  • overgå

    verb gå over (i ny stilling eller stand, i nytt forhold, særlig i nytt eiendomsforhold, til ny eier), som går over, opphører gå over, ramme, jf. vederfares...
  • skamme

    verb gjøre skam på, skamme på, skamme utføle skam ...
  • skjemme

    verb ødelegge ved uvøren eller gal behandling, gjøre skjem, sløv, søle til, ødelegge i utseende eller virkning uttale seg (sterkt) nedsettende, va...
  • forderve

    verb gjøre dårlig, skade seg skadet, moralsk ødelegge, skjemme ut (seksuelt) jf. depravere, bli bedervetbedervet ...
  • kurs

    substantiv (fastlagt farts)retning (især for fartøy), retning, plan (for foretagende, utvikling e.l.) det å være gangbar, bli akseptert som betalingsmiddel, gjeldende pr...
  • flokk

    substantiv (større) samling av dyr eller mennesker, massen, de nærmeste, folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de s&oslas...
  • tute

    verb utstøte hule, langtrukne og uhyggelige hyl, jf. ule, brøle, utstøte hule, gjennomtrengende lyder av sorg, smerte e.l., gråte blåse med hul, hylende l...
  • glass

    substantiv hardt, mer eller mindre sprøtt (oftest gjennomsiktig, men også matt eller farget) amorft (ikke-krystallinsk) materiale, som fremstilles ved sammensmeltning av kvartssands...
  • skinn

    substantiv (mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp, (menneske)kropp, (utholdende, standhaftig) person, menneske jf. ham, avfl...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • folk

    substantiv samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tj...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 96 av 96 totalt