Det Norske Akademis Ordbok

folk

folk 
substantiv
BØYNINGet; folket, folk
UTTALE[fålk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt folk, opprinnelig betydning 'flokk, skare samlet under en leder, krigerskare', i denne betydningen påvirket av latin populus 'folket, allmennheten'
BETYDNING OG BRUK
1 
i flertall eller kollektivt
 samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tjenere)
 | jf. arbeidsstokk
SITATER
  • [jeg har fått vite det] gennem en af politiets folk
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 215 1890)
  • Gunnars folk tog mine bedste okser bort
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
  • er nogen af folkene rigtig trængende, så ser jeg ikke så nøje på pengene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 193)
  • hug væk – folk!
     (Alexander L. Kielland Sne 17 1886)
  • en af [avisen] Gazettens folk
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 142 1893)
  • fra et elektrisk firma var det kommet folk med lyskastere
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 61 1954)
  • koalisjonen mellom Tron Øgrims folk og oss som var opptatt av bygdeøkonomien
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • Bush og folkene hans [var ikke] så opptatt av hva verden mente
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
UTTRYKK
folkene om bord
mannskapet
 | til forskjell fra offiserer og passasjerer
2 
kollektivt
 ætt
; familie
; stammefeller
EKSEMPEL
  • komme av godt folk
SITATER
  • han [hadde] mange amouretter, tildeels med hvad man kalder skikkelige folks døttre
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 133)
  • [hun] hadde giftet sig daarlig og kommet paa kant med folket sit
     (Peter Egge Inde i Fjordene 141 1920)
  • en kar, som sidder med en hel gaard og af sligt folk som du!
     (Jonas Lie Gaa paa! 96 1882)
  • jeg er kommen af ringe folk
     (Henrik Ibsen En folkefiende 52 1882)
  • ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud
     (Rut 1,16)
2.1 
nå sjelden, kollektivt
 god ætt
EKSEMPEL
  • komme av folk
2.2 
i flertall eller kollektivt
 familie som bor sammen (især på en gård)
SITATER
2.3 
muntlig
 foreldre
SITAT
  • folka mine er av det liberale slaget
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 16 1995)
3 
i flertall eller (sjeldnere) kollektivt
 personer, mennesker (som mer eller mindre tilfeldig hører sammen, f.eks. bor eller befinner seg på samme sted, har samme egenskaper, sosial bakgrunn e.l.)
SITATER
  • kollektivt
     
    god dag, godt folk
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 2)
  • han [hadde] mange amouretter, tildeels med hvad man kalder skikkelige folks døttre
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 133)
  • hele kongsgården er fuld af folk
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 176 1872)
  • her træffer en jo godt folk. Godmorgen!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 150 1874)
     | jf. godtfolk
  • å, nej gu’ gør jeg ej, jeg kænner mine folk!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 63 1874)
     | de jeg har med å gjøre
  • [sjømennene] er ikke folk til at gifte sig med
     (Henrik Ibsen Gengangere 18 1881)
  • hvorledes har det sig med stemningen hos folket her ude omkring?
     (Henrik Ibsen Gengangere 34 1881)
  • her er kommet penge imellem folk
     (Henrik Ibsen En folkefiende 5 1882)
  • mynten sidder ikke løs hos rige folk
     (Henrik Ibsen En folkefiende 209 1882)
  • véd De, hvem der er af mine folk, jomfru Rørdam? Det er netop saadanne som tør være den, de er
     (Jonas Lie Gaa paa! 193 1882)
     | folk som jeg sympatiserer med
  • en skal være sjangtil imod bedre folk, som det er gåt så ilde med
     (Henrik Ibsen Vildanden 5 1884)
  • til kirken kom de ikke, folk var de blit rædde
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 421)
  • kollektivt
     
    folket stod i klynger efter ugens arbejde
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 58 1892)
  • telefonen ringed uafladelig, folk kom og gik
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 10 1893)
  • alligevel havde [avisen] abonnenter; der var virkelig folk, som læste denne ubevægelige fedtklud
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 35 1893)
  • tog virkelig fine folk hatten af for ham?
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 229 1893)
  • kollektivt
     
    ungt og gammelt folk, mænd og kvinder var der i mængde
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 11 1919)
  • nei, nei – kjære folk! jeg skal saavist aldrig smage noget mere!
     (Vilhelm Krag Baldevin 150 1925)
  • med … folk som Gunnar Andersen og Per Skou … vant [vi] våre første seire [i fotball] over Danmark, i 1918
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 86 1933)
  • hun vil bare ha folk i full pensjon
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 157 1954)
     | leietagere
  • bare matroser og fulle folk kysser på et dansegulv
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 182 1954)
  • han hadde skrevet til andre om dette før, til offentlige folk, skolefolk og forfattere
     (Jens Bjørneboe Jonas 33 1955)
  • kollektivt
     
    [Arbeider]partiet arbeider ikke for den enkelte klasse, men for hele det arbeidende folks interesser
     (Einar Gerhardsen Unge år 290 1974)
  • gamle folk kjøper hunde- og kattemat til seg sjøl
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 84 1985)
  • det var seint på kveld, men forbausende mange folk ute
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 11 1992)
  • folk stirret mot bordet vårt
     (Torgrim Eggen Gjeld 60 1992)
  • folk av Gerhardsen-generasjonen
     (Torgrim Eggen Gjeld 32 1992)
  • folk i helsevesenet, som stort sett er varmhjertede, idealistiske mennesker
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 139 1992)
  • jeg følger … folka som går forbi
     (Renate Nedregård Mirakel 97 2011)
UTTRYKK
hit folket
dialektalt
 de andre menneskene (i bygda, i omgivelsene)
 | jf. hin
  • jeg hyttet skind som sind og gav hit folket gode svar
     (Hans E. Kinck Driftekaren 11 1908)
3.1 
kollektivt eller i flertall; som annetledd i sammensetninger
 personer som (især i kraft av sin virksomhet) utgjør en (sosial) gruppe
 | jf. avholdsfolk, skolefolk, bilfolk, kirkefolk, idrettsfolk
3.2 
i ubestemt form, sjelden
 personer som hører til overklassen
SITAT
  • alt som regnedes til «folk» i Nyborg og langt utomkring over landet hadde sværmet for hende
     (Sigrid Undset Vaaren 36 1914)
3.3 
kollektivt
 skikkelig(e) menneske(r)
EKSEMPEL
  • det ble da folk av oss også
SITATER
  • han var i virkeligheden ikke som andre venstremænd … Herregud, der var folk i Højre også
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 102 1893)
  • der blev folk af dem
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 117 1900)
  • du kan jo ikke være folk og staa stille
     (Knut Hamsun Rosa 288 1908)
  • Eigils to eldre brødre hadde [lærer Stange] klart å få folk av. Han skulle nok klare denne også
     (Jens Bjørneboe Jonas 39 1955)
  • jeg har møtt begge disse gutta som voksne menn, og dem ble det folk av
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 123 2023)
3.4 
i ubestemt form (med betydning som nærmer seg et ubestemt pronomen)
 mennesker i sin alminnelighet
 | jf. man
EKSEMPLER
  • la folk snakke!
  • komme frem til folk
  • bo langt fra folk
  • hva vil folk si?
SITATER
  • du tænker ikke på, hvad folk vil sige
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 170 1879)
  • folk snakket to og to om hende
     (Peter Egge Inde i Fjordene 358 1920)
  • folk mente, han angred på den bedrift
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • folk kalder mig for «grævlingen», har jeg hørt sige
     (Henrik Ibsen En folkefiende 199 1882)
  • han er ikke galere end folk plejer være
     (Henrik Ibsen Vildanden 148 1884)
  • hva folk finner på
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 18 1954)
  • «Jeg er ikke 'folk',» sa hun. Hva hun nå måtte mene med det
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 15 1960)
  • hva ville folk si om ham?
     (Jens Bjørneboe Jonas 59 1955)
  • det er sjelden jeg leser mens folk ser på
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 12 1966)
  • [vegetarianerne] fremmedgjør folk fra hvitløken med alt det grønne preiket sitt
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 46 1985)
  • de skulle dra ned til Algarve-kysten, der hvor folk var
     (Dag Solstad T. Singer 201 1999)
     | hvor det var folksomt
  • han har skutt og drept folk på to kontinenter
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 39 1985)
  • folk hadde levd over evne i de gode tidene
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 62 1992)
  • Gunnar trenger ikke å prate med folk i timevis for å finne ut hva de er lagd av
     (Torgrim Eggen Gjeld 31 1992)
  • hun hadde en utrolig evne til å bli kjent med folk
     (Torgrim Eggen Gjeld 212 1992)
UTTRYKK
folk flest
se flest
3.5 
i flertall
 fremmede
; besøkende
; gjester
SITAT
  • en dag da kjøbmanden var hos ham, bad Abal ind til stort gjestebud. Det kom folk fra hele sletten
     (Sigurd Hoel Veien vi gaar 114 1922)
4 
kollektivt
 mennesker (i motsetning til andre vesener)
SITATER
  • om [benknoken] var av folk eller av krøttur kunde ikke han Johan Aronsa avgjøre
     (Regine Normann Nye eventyr 94 1926)
  • [de øynet ikke] hvad det var for levende, bjørn eller folk
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 90 1926)
  • hun [minte] ham enkelte ganger om et dyr av katteslekten, som kanskje kan vennes til å være i hus med folk
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 229 1954)
UTTRYKK
folk og fe
1 
mennesker og (hus)dyr
  • jeg kjørte som en villmann og var en fare for både folk og fe i Lier-traktene
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
overført
 alle mulige mennesker
  • jeg [får] ros for, hvad jeg har maattet tilsætte om folk og fæ, for at gjøre det smageligt for folk og fæ
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 106)
  • gå ut og holde gudstjeneste for folk og fe
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
5 
dialektalt
 menneske
; person
 | jf. mannfolk, kvinnfolk
SITAT
  • hun var gammelt folk og skulde alligevel snart til at dø
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 298 1904)
6 
mennesker forenet ved nasjonalitet, etnisk tilhørighet, språk, kultur e.l.
 | jf. nasjon
EKSEMPLER
  • det norske folk
  • det franske, det tyske folk
SITATER
  • [uskikkede statsrådskandidater] er frihedens frugter i et til frihed umodent folk
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 270 (1848) Jørgen Moe)
  • hvad er det, som … moralsk giver et folk ret til at føre et selvstændigt liv mellem nationerne?
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 128 1877)
  • Norge var et rige, det skal blive et folk
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 118 1872)
  • alle vil vi jo det bedste for land og folk
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 42 1872)
  • folk, fædreland, det lysende, det høje, stod stedse slørt af tåger for hans øje
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • rige frihedsmand, som strede for dit folk i døden roser!
     (Henrik Ibsen Digte 4 1875)
  • vi er ikke under Sverige, vi er et selvstendig folk
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 120 1893)
  • jeg kom til å studere dette folk grundigere enn noe annet
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 25 1966)
     | det tyske folk
  • alle folk, fra eskimoer og svensker til ild-lendere og amerikanere er usedelige, hver gang anledning gis
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 28 1966)
  • ungarerne … undertrykker sigøynerne verre enn noe annet folk undertrykker en minoritet
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 43 1985)
  • vi skulle ikke ha funnet olja … Et folk bør holde seg til hva det kan; skjære plank, gjete sauer, pelle bær og gå på ski
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 76 1985)
  • det folk jeg var en del av
     (Dag Solstad Roman 1987 86 1987)
  • samenes representanter krever … ikke full politisk uavhengighet, men de krever retten til å kunne fortsette å være et kulturbærende folk
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
6.1 
især politikk, i bestemt form entall
 
folket
 (hele) befolkningen i et land (i motsetning til de politiske makthaverne)
; allmennheten
EKSEMPLER
  • folkets vilje
  • folkets tillit
  • folkets dom
SITATER
  • SV [var] forrædere mot arbeiderklassen og folket
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • tillitskrisen … mellom folket og regjeringen
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
UTTRYKK
folkets røst
massens, flertallets mening
  • ordtak
     
    folkets røst er Guds røst
  • folkets røst i visergutters og ølkjøreres mund have stemplet stedet Petters-Pladsen
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 9 1919)
  • folkets røst … hadde overvunnet ham
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 112 1994)
6.2 
i bestemt form entall
 
folket
 de brede lag (i motsetning til eliten, overklassen)
; allmuen
EKSEMPLER
  • Wergeland var folkets venn
  • en mann, en kvinne av folket
  • virke blant folket
SITATER
  • hovedregelen [for gjengivelse av eventyr og sagn] er udentvivl: Fortæl som folket!
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
  • der går en fuldblods folkets mand
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 113)
  • [jeg er] den jævne folkets mand
     (Henrik Ibsen De unges forbund 217 1874)
  • jeg har set evner glimte og glittre nede i folket
     (Henrik Ibsen De unges forbund 26 1874)
  • Dingsrud er folket
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 100)
     | hans meninger representerer de brede lag
  • men hvad var jeg uten ett: sangeren som kom til folket
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 103 1925)
  • statsrettslig er det intet å innvende mot at kronprins Harald har valgt en «pike av folket»
     (Farmand 1968/12/9)
  • kirken [la] stor vekt på den folkelige, levende preken som skulle oppdra folket og skape lydighet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
alt folket
se all
folkets hus
 (etter fransk la maison du peuple)
foreningshus for (politisk eller faglig) arbeidersammenslutning
6.2.1 
brukt som førsteledd i sammensetninger
 som hører til eller gjelder de brede lag, allmuen
EKSEMPLER
  • folkeskole
  • folkebibliotek
  • folkeeventyr
  • folkefest
7 
zoologi
 samfunn
 | jf. bifolk