folk - Det Norske Akademis ordbok

folk

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; folket, folk

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

folket

ubestemt form flertall

folk

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fålk]

ETYMOLOGI

av norrønt folk, opprinnelig betydning 'flokk, skare samlet under en leder, krigerskare', i denne betydningen påvirket av latin populus 'folket, allmennheten'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

i flertall eller kollektivt

samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tjenere)

kollektivt

ætt

; familie

; stammefeller

2.1

nå sjelden, kollektivt

god ætt

2.2

i flertall eller kollektivt

familie som bor sammen (især på en gård)

2.3

muntlig

foreldre

i flertall eller (sjeldnere) kollektivt

personer, mennesker (som mer eller mindre tilfeldig hører sammen, f.eks. bor eller befinner seg på samme sted, har samme egenskaper, sosial bakgrunn e.l.)

3.1

kollektivt eller i flertall; som annetledd i sammensetninger

personer som (især i kraft av sin virksomhet) utgjør en (sosial) gruppe

3.2

i ubestemt form, sjelden

personer som hører til overklassen

3.3

kollektivt

skikkelig(e) menneske(r)

3.4

i ubestemt form (med betydning som nærmer seg et ubestemt pronomen)

mennesker i sin alminnelighet

3.5

i flertall

fremmede

; besøkende

; gjester

kollektivt

mennesker (i motsetning til andre vesener)

dialektalt

menneske

; person

mennesker forenet ved nasjonalitet, etnisk tilhørighet, språk, kultur e.l.

6.1

især politikk, i bestemt form entall

(hele) befolkningen i et land (i motsetning til de politiske makthaverne)

; allmennheten

6.2

i bestemt form entall

de brede lag (i motsetning til eliten, overklassen)

; allmuen

6.2.1

brukt som førsteledd i sammensetninger

som hører til eller gjelder de brede lag, allmuen

zoologi

samfunn

i flertall eller kollektivt

samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tjenere)

| jf. arbeidsstokk

SITATER

[jeg har fått vite det] gennem en af politiets folk

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 215 1890)
Gunnars folk tog mine bedste okser bort

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
er nogen af folkene rigtig trængende, så ser jeg ikke så nøje på pengene

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 193)
hug væk – folk!

(Alexander L. Kielland Sne 17 1886)
en af [avisen] Gazettens folk

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 142 1893)
fra et elektrisk firma var det kommet folk med lyskastere

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 61 1954)
koalisjonen mellom Tron Øgrims folk og oss som var opptatt av bygdeøkonomien

(Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
Bush og folkene hans [var ikke] så opptatt av hva verden mente

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)

UTTRYKK

folkene om bord

mannskapet

| til forskjell fra offiserer og passasjerer

kollektivt

ætt

; familie

; stammefeller

EKSEMPEL

komme av godt folk

SITATER

han [hadde] mange amouretter, tildeels med hvad man kalder skikkelige folks døttre

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 133)
[hun] hadde giftet sig daarlig og kommet paa kant med folket sit

(Peter Egge Inde i Fjordene 141 1920)
en kar, som sidder med en hel gaard og af sligt folk som du!

(Jonas Lie Gaa paa! 96 1882)
jeg er kommen af ringe folk

(Henrik Ibsen En folkefiende 52 1882)
ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud

(Rut 1,16)

2.1

nå sjelden, kollektivt

god ætt

EKSEMPEL

komme av folk

2.2

i flertall eller kollektivt

familie som bor sammen (især på en gård)

SITATER

først må vi ind og hilse på folk i huset

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 36)
[Sæmund] gik dernæst sagte fremover for at hilse på folket

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 154)
hvad vil de naa si folket paa skrivergaarden

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 264 1919)

2.3

muntlig

foreldre

SITAT

folka mine er av det liberale slaget

(Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 16 1995)

i flertall eller (sjeldnere) kollektivt

personer, mennesker (som mer eller mindre tilfeldig hører sammen, f.eks. bor eller befinner seg på samme sted, har samme egenskaper, sosial bakgrunn e.l.)

SITATER

kollektivt

god dag, godt folk

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 2)
han [hadde] mange amouretter, tildeels med hvad man kalder skikkelige folks døttre

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 133)
hele kongsgården er fuld af folk

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 176 1872)
her træffer en jo godt folk. Godmorgen!

(Henrik Ibsen De unges forbund 150 1874)

| jf. godtfolk
å, nej gu’ gør jeg ej, jeg kænner mine folk!

(Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 63 1874)

| de jeg har med å gjøre
[sjømennene] er ikke folk til at gifte sig med

(Henrik Ibsen Gengangere 18 1881)
hvorledes har det sig med stemningen hos folket her ude omkring?

(Henrik Ibsen Gengangere 34 1881)
her er kommet penge imellem folk

(Henrik Ibsen En folkefiende 5 1882)
mynten sidder ikke løs hos rige folk

(Henrik Ibsen En folkefiende 209 1882)
véd De, hvem der er af mine folk, jomfru Rørdam? Det er netop saadanne som tør være den, de er

(Jonas Lie Gaa paa! 193 1882)

| folk som jeg sympatiserer med
en skal være sjangtil imod bedre folk, som det er gåt så ilde med

(Henrik Ibsen Vildanden 5 1884)
til kirken kom de ikke, folk var de blit rædde

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 421)
kollektivt

folket stod i klynger efter ugens arbejde

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 58 1892)
telefonen ringed uafladelig, folk kom og gik

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 10 1893)
alligevel havde [avisen] abonnenter; der var virkelig folk, som læste denne ubevægelige fedtklud

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 35 1893)
tog virkelig fine folk hatten af for ham?

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 229 1893)
kollektivt

ungt og gammelt folk, mænd og kvinder var der i mængde

(Carl Schøyen Tre stammers møte 11 1919)
nei, nei – kjære folk! jeg skal saavist aldrig smage noget mere!

(Vilhelm Krag Baldevin 150 1925)
med … folk som Gunnar Andersen og Per Skou … vant [vi] våre første seire [i fotball] over Danmark, i 1918

(Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 86 1933)
hun vil bare ha folk i full pensjon

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 157 1954)

| leietagere
bare matroser og fulle folk kysser på et dansegulv

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 182 1954)
han hadde skrevet til andre om dette før, til offentlige folk, skolefolk og forfattere

(Jens Bjørneboe Jonas 33 1955)
kollektivt

[Arbeider]partiet arbeider ikke for den enkelte klasse, men for hele det arbeidende folks interesser

(Einar Gerhardsen Unge år 290 1974)
gamle folk kjøper hunde- og kattemat til seg sjøl

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 84 1985)
det var seint på kveld, men forbausende mange folk ute

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 11 1992)
folk stirret mot bordet vårt

(Torgrim Eggen Gjeld 60 1992)
folk av Gerhardsen-generasjonen

(Torgrim Eggen Gjeld 32 1992)
folk i helsevesenet, som stort sett er varmhjertede, idealistiske mennesker

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 139 1992)
jeg følger … folka som går forbi

(Renate Nedregård Mirakel 97 2011)

UTTRYKK

hit folket

dialektalt

de andre menneskene (i bygda, i omgivelsene)

| jf. hin

jeg hyttet skind som sind og gav hit folket gode svar

(Hans E. Kinck Driftekaren 11 1908)

3.1

kollektivt eller i flertall; som annetledd i sammensetninger

personer som (især i kraft av sin virksomhet) utgjør en (sosial) gruppe

| jf. avholdsfolk, skolefolk, bilfolk, kirkefolk, idrettsfolk

3.2

i ubestemt form, sjelden

personer som hører til overklassen

SITAT

alt som regnedes til «folk» i Nyborg og langt utomkring over landet hadde sværmet for hende

(Sigrid Undset Vaaren 36 1914)

3.3

kollektivt

skikkelig(e) menneske(r)

EKSEMPEL

det ble da folk av oss også

SITATER

han var i virkeligheden ikke som andre venstremænd … Herregud, der var folk i Højre også

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 102 1893)
der blev folk af dem

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 117 1900)
du kan jo ikke være folk og staa stille

(Knut Hamsun Rosa 288 1908)
Eigils to eldre brødre hadde [lærer Stange] klart å få folk av. Han skulle nok klare denne også

(Jens Bjørneboe Jonas 39 1955)
jeg har møtt begge disse gutta som voksne menn, og dem ble det folk av

(Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 123 2023)

3.4

i ubestemt form (med betydning som nærmer seg et ubestemt pronomen)

mennesker i sin alminnelighet

| jf. man

EKSEMPLER

la folk snakke!
komme frem til folk
bo langt fra folk
hva vil folk si?

SITATER

du tænker ikke på, hvad folk vil sige

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 170 1879)
folk snakket to og to om hende

(Peter Egge Inde i Fjordene 358 1920)
folk mente, han angred på den bedrift

(Henrik Ibsen Digte 86 1875)
folk kalder mig for «grævlingen», har jeg hørt sige

(Henrik Ibsen En folkefiende 199 1882)
han er ikke galere end folk plejer være

(Henrik Ibsen Vildanden 148 1884)
hva folk finner på

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 18 1954)
«Jeg er ikke 'folk',» sa hun. Hva hun nå måtte mene med det

(Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 15 1960)
hva ville folk si om ham?

(Jens Bjørneboe Jonas 59 1955)
det er sjelden jeg leser mens folk ser på

(Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 12 1966)
[vegetarianerne] fremmedgjør folk fra hvitløken med alt det grønne preiket sitt

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 46 1985)
de skulle dra ned til Algarve-kysten, der hvor folk var

(Dag Solstad T. Singer 201 1999)

| hvor det var folksomt
han har skutt og drept folk på to kontinenter

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 39 1985)
folk hadde levd over evne i de gode tidene

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 62 1992)
Gunnar trenger ikke å prate med folk i timevis for å finne ut hva de er lagd av

(Torgrim Eggen Gjeld 31 1992)
hun hadde en utrolig evne til å bli kjent med folk

(Torgrim Eggen Gjeld 212 1992)

UTTRYKK

folk flest

se flest

3.5

i flertall

fremmede

; besøkende

; gjester

SITAT

en dag da kjøbmanden var hos ham, bad Abal ind til stort gjestebud. Det kom folk fra hele sletten

(Sigurd Hoel Veien vi gaar 114 1922)

kollektivt

mennesker (i motsetning til andre vesener)

SITATER

om [benknoken] var av folk eller av krøttur kunde ikke han Johan Aronsa avgjøre

(Regine Normann Nye eventyr 94 1926)
[de øynet ikke] hvad det var for levende, bjørn eller folk

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 90 1926)
hun [minte] ham enkelte ganger om et dyr av katteslekten, som kanskje kan vennes til å være i hus med folk

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 229 1954)

UTTRYKK

folk og fe

mennesker og (hus)dyr

jeg kjørte som en villmann og var en fare for både folk og fe i Lier-traktene

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)

overført

alle mulige mennesker

jeg [får] ros for, hvad jeg har maattet tilsætte om folk og fæ, for at gjøre det smageligt for folk og fæ

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 106)
gå ut og holde gudstjeneste for folk og fe

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)

dialektalt

menneske

; person

| jf. mannfolk, kvinnfolk

SITAT

hun var gammelt folk og skulde alligevel snart til at dø

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 298 1904)

mennesker forenet ved nasjonalitet, etnisk tilhørighet, språk, kultur e.l.

| jf. nasjon

EKSEMPLER

det norske folk
det franske, det tyske folk

SITATER

[uskikkede statsrådskandidater] er frihedens frugter i et til frihed umodent folk

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 270 (1848) Jørgen Moe)
hvad er det, som … moralsk giver et folk ret til at føre et selvstændigt liv mellem nationerne?

(Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 128 1877)
Norge var et rige, det skal blive et folk

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 118 1872)
alle vil vi jo det bedste for land og folk

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 42 1872)
folk, fædreland, det lysende, det høje, stod stedse slørt af tåger for hans øje

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
rige frihedsmand, som strede for dit folk i døden roser!

(Henrik Ibsen Digte 4 1875)
vi er ikke under Sverige, vi er et selvstendig folk

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 120 1893)
jeg kom til å studere dette folk grundigere enn noe annet

(Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 25 1966)

| det tyske folk
alle folk, fra eskimoer og svensker til ild-lendere og amerikanere er usedelige, hver gang anledning gis

(Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 28 1966)
ungarerne … undertrykker sigøynerne verre enn noe annet folk undertrykker en minoritet

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 43 1985)
vi skulle ikke ha funnet olja … Et folk bør holde seg til hva det kan; skjære plank, gjete sauer, pelle bær og gå på ski

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 76 1985)
det folk jeg var en del av

(Dag Solstad Roman 1987 86 1987)
samenes representanter krever … ikke full politisk uavhengighet, men de krever retten til å kunne fortsette å være et kulturbærende folk

(Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)

6.1

især politikk, i bestemt form entall

folket

(hele) befolkningen i et land (i motsetning til de politiske makthaverne)

; allmennheten

EKSEMPLER

folkets vilje
folkets tillit
folkets dom

SITATER

SV [var] forrædere mot arbeiderklassen og folket

(Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
tillitskrisen … mellom folket og regjeringen

(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)

UTTRYKK

folkets røst

massens, flertallets mening

ordtak

folkets røst er Guds røst
folkets røst i visergutters og ølkjøreres mund have stemplet stedet Petters-Pladsen

(Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 9 1919)
folkets røst … hadde overvunnet ham

(Dag Solstad Genanse og verdighet 112 1994)

6.2

i bestemt form entall

folket

de brede lag (i motsetning til eliten, overklassen)

; allmuen

EKSEMPLER

Wergeland var folkets venn
en mann, en kvinne av folket
virke blant folket

SITATER

hovedregelen [for gjengivelse av eventyr og sagn] er udentvivl: Fortæl som folket!

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
der går en fuldblods folkets mand

(Henrik Ibsen Brand (1885) 113)
[jeg er] den jævne folkets mand

(Henrik Ibsen De unges forbund 217 1874)
jeg har set evner glimte og glittre nede i folket

(Henrik Ibsen De unges forbund 26 1874)
Dingsrud er folket

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 100)

| hans meninger representerer de brede lag
men hvad var jeg uten ett: sangeren som kom til folket

(Herman Wildenvey Fiken av Tistler 103 1925)
statsrettslig er det intet å innvende mot at kronprins Harald har valgt en «pike av folket»

(Farmand 1968/12/9)
kirken [la] stor vekt på den folkelige, levende preken som skulle oppdra folket og skape lydighet

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)