hilsen - Det Norske Akademis ordbok

hilsen

substantiv

BØYNINGen; hilsenen, hilsener

UTTALE[hi`ls(ə)n]

ETYMOLOGI

dansk form hilsen, til hilse; tilsvarer norrønt heilsan

BETYDNING OG BRUK

det å hilse

; (skriftlig eller muntlig) ønske om hell og lykke og alt godt (for noen)

| jf. sammensetninger som julehilsen, nyttårshilsen

EKSEMPLER

sende noen sin hilsen
få hilsen fra noen
en siste hilsen

| alminnelig formulering på kranse- eller bukettbånd ved bisettelser

SITATER

fred og hilsen, ærværdige herre!

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 95 1872)
[vannliljene] er som en sidste hilsen til dig fra – fra lille Eyolf

(Henrik Ibsen Lille Eyolf 143 1895)
bud og hilsen

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 155 1897)
han hadde med en hilsen fra politisjefen i Oslo

(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
jeg bladde opp på tittelsiden, der det var skrevet en hilsen med kulepenn

(Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
en stemme leser enkle hilsener som munner ut i et plateønske

(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)

1.1

i underskrifter i brev

EKSEMPLER

SITAT

mange hilsener fra din klippefaste venn og veileder

(Knut Borge og Tore Skoglund Alt for Norge og vel så det LBK 2005)

1.2

uttrykk for glede over at noen kommer, for velkomstønsker

| jf. velkomsthilsen

SITAT

ironisk

et snes gøende hunde sender os den vanlige hilsen oppe fra hustagene

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)

1.3

det å hilse

; måte, handling (bevegelse, bukk, håndtrykk, gestus, honnør) som man hilser på eller tar avskjed med noen med

EKSEMPLER

SITATER

doktor Stockmann: «Farvel sålænge; farvel, farvel!» (Gensidige hilsener idet han følges til døren og går.)

(Henrik Ibsen En folkefiende 97 1882)
han løfter hånden trett til hilsen

(Olav Angell Snapshots LBK 1994)

1.4

særlig politikk, om tidligere forhold, i hilsningsformular blant kommunister og sosialister

EKSEMPLER