kobbel
substantiv
UTTALE[kå´b:(ə)l]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk koppel, fra fransk couple, av middelalderlatin cupla, latin copula 'bånd'
BETYDNING OG BRUK
1
forbindende lenke eller rem
1.1
rem eller kjede som forbinder seletøy og vognstang på
vogn eller kjørbar maskin
| jf. bringekobbel
1.2
rem eller lenke som binder sammen (trekk)dyr
SITAT
-
[hundene ble bundet] i to stålliner med kobler
1.2.1
SITAT
-
bikkja peste i varmen og dro i kobbelet
2
par, flokk (av hunder) som er sammenbundet med kobbel
| jf. hundekobbel
SITATER
-
[gutten] førte to kobbel hunde
-
Nansen og Johansen hadde lagt ut med et kobbel hunder(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
3
samling, flokk av personer, dyr
; gjeng
SITATER
-
tre og tyve geiter, to bukker og et kobbel med killinger(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
-
det blir flere ulver i kobbelet for hvert år som går
-
et kobbel danskættede kongesønner(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
-
den formidable oppgaven det er å bespise et så stort kobbel av personer med en tre retters middag(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3.1
overført
mengde
SITAT
-
en kloliknende hånd med et helt kobbel av gullringer strekker seg ut og prikker ham på skulderen
3.2
overført, mest nedsettende
angripere, kontrollører, overkikadorer som holder sammen
i flokk
EKSEMPEL
-
nå er kobbelet etter ham i alle aviser
SITATER
-
kobbelet av nasjonale myndighetsorganer som er satt til å utføre oppgaven [å kontrollere spanske banker](Aftenposten 19.07.2010/11/4)
-
de grådige av hjertet, et ustyrlig kobbel av offiserer, politikere og tømmerbaroner, slikket seg rundt kjeften(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)