garm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; garmen, garmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
garmen
ubestemt form flertall
garmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[garm]
ETYMOLOGI
muligens etter navnet på helveteshunden Garmr i norrøn mytologi, idet overdelen av klemmen har form som et hunde-
eller hestehode
BETYDNING OG BRUK
dialektalt