garm substantiv BØYNINGen; garmen, garmer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall garmen ubestemt form flertall garmer UTTALE[garm] ETYMOLOGI muligens etter navnet på helveteshunden Garmr i norrøn mytologi, idet overdelen av klemmen har form som et hunde- eller hestehode BETYDNING OG BRUK dialektalt linklemme
