Det Norske Akademis Ordbok

garm

garm 
substantiv
BØYNINGen; garmen, garmer
UTTALE[garm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens etter navnet på helveteshunden Garmr i norrøn mytologi, idet overdelen av klemmen har form som et hunde- eller hestehode
BETYDNING OG BRUK
dialektalt