MODERAT BOKMÅLulte, ult, uling 
preteritum
ulte
perfektum partisipp
ult
verbalsubstantiv
uling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1
om dyr, sjeldnere om menneske
hyle (med dyp, hul, langtrukken,
uhyggelig lyd)
; tute
SITATER
-
hvor de uler jarlens hunde!
-
[jeg] hører fjærnt en visdomsugle ule
-
uler jotner
-
[ulvene] ulte og bar sig
-
i sammenligninghans mave ulte som et sultent rovdyr
-
[hunden] ulte og tutet som besat
-
[oksen] ulte høit oppe i fistelen undertiden
-
hun sank sammen på stien og ble sittende på kne og ule som en bortskjemt unge
-
så uler en hund i nærheten og jeg hører et barn skrike(Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
-
idet han drar døra opp, kommer en liten ulende tass springende mot dem. «Moffa!»(Line Baugstø Evil grandma 131 2024)
2
om vind
SITATER
-
nordenvinden tiltog og ulte i peispiben
-
stormbyger ulte og braket gjennem skaret
-
vinden uler og piper i veggene(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
med formelt subjektdet ulte fra havet, det var full storm(Ole Robert Sunde Langsom marmor 38 2022)
2.1
gi dyp, hul, langtrukken lyd (i sterk vind eller fart,
under gnidning e.l.)
SITATER
-
kjættingen ulede og skreg
-
riggen uler og skriker i vindbøiene(Johan Bojer Samlede verker I 81)
-
nå gikk det så det ulte