Det Norske Akademis Ordbok

rapportere

rapportere 
verb
MODERAT BOKMÅLrapporterte, rapportert, rapportering
preteritum
rapporterte
perfektum partisipp
rapportert
verbalsubstantiv
rapportering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rapårte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dels via tysk rapportieren, fra fransk rapporter, avledet med prefikset re- 'tilbake, igjen'; jf. re-; av apporter 'bringe'; se apportere
BETYDNING OG BRUK
(inn)berette
; melde
 | jf. innrapportere
EKSEMPLER
  • forseelsen vil bli rapportert
  • det rapporteres fra New York at …
  • det rapporteres om store oversvømmelser etter regnværet
SITATER
  • hvad den fjortenaarige Bernt [fra dekket] rapporterede ned til sin moder [i kahytten], var faderens formeninger om vejret
     (Jonas Lie Rutland 53 1880)
  • [signalstasjonene] vil kunne motta kjenningssignaler fra norske skib og rapportere dem
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/59/4/3)
     | melde (til rederi, hjemsted) om et skips posisjon
  • en mann blev rapportert død
     (Arbeidet 1936/85/3/2)
  • det er rapportert noen få tilfeller av fosterdød i forbindelse med kolestatisk kløe og mye gallesyre i mors blod
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK
rapportere til
arbeidsliv
 ha som nærmeste overordnede (instans, avdeling, person)
  • ektefeller kan arbeide i FN-systemet, under forutsetning av at de ikke rapporterer til samme sjef
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • Helseberedskapsrådet er ikke tillagt operative funksjoner i krise eller krig, men er rådgivende og rapporterer til Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
     (Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 382 2023)
jakt, om hund
 komme bort til jegeren for å gi uttrykk for at det er vilt i nærheten
 | jf. rapport
SITAT
  • de krøb lydløst bag hunden, der uafladelig rapporterede (de tillod aldrig deres hunde at apportere)
     (Thomas Krag Ada Wilde 11 1896)
     | jf. apportere