Det Norske Akademis Ordbok

knipe

Likt stavede oppslagsord
knipe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknep, knepet, kniping
preteritum
knep
perfektum partisipp
knepet
verbalsubstantiv
kniping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk knīpen, men muligens også hjemlig; trolig beslektet med knep, kneipe og muligens også kniv; i denne betydningen etter middelnedertysk knīpen; se også knepen, knipen; beslektet med knep og kneipe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
klemme (ved hjelp av (to) fingre, med tang e.l.)
; klype
1.1 
med av
 fjerne ved å klemme (med to fingre)
2 
klemme, presse, trykke (sammen)
2.1 
sjøfart
 holde (et seilfartøy) opp i vinden
; styre så høyt som mulig
2.2 
2.3 
typografi
 redusere avstanden mellom typer, bokstaver for å vinne plass (på en linje)
3 
muntlig
 raskt gripe
; (raskt) ta
; slå kloen i
3.1 
gripe, fange, arrestere (lovbrytere)
3.2 
så vidt legge beslag på
; ta
; kapre
4 
nå sjelden
 stjele (gjerne mindre verdifull ting)
; naske til seg
5 
spare (på noe)
; være gjerrig, gnien (med noe)
klemme (ved hjelp av (to) fingre, med tang e.l.)
; klype
SITATER
  • fanden, han kneb; og grisen gav tonen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)
  • [hun satt] og knep seg opprådd i leppene
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
     | bet seg
  • overført
     
    [blikket hennes] kniper seg fast
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
knipe seg i armen
for å holde seg våken eller for å være klar over at man er våken og ikke drømmer
  • jeg maa knibe mig i armen for at komme efter, om det nu virkelig ogsaa er mig selv
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 192)
knipe til
uten objekt
 knipe, klype ekstra hardt
  • jeg tar et hardere tak, jeg kniper til med sterke fingre
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
1.1 
med av
 fjerne ved å klemme (med to fingre)
SITATER
  • af må alle kviste knibes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 217)
  • måten hun knep tørre blader av en kvist på
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
klemme, presse, trykke (sammen)
 | jf. knipeøvelse
SITATER
  • hun kniper albuene tæt ind til siden
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 103 1917)
  • jeg havde tag i [samle]stjerten; men den var knebet saa fast, at det var ugjørligt for mig at røske den løs
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 234 1903)
     | klemt fast
  • hun knep munden sammen og saa farlig blid ut
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 31 1919)
  • øynene kniper seg litt sammen
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • han satt mer framoverbøyd nå, som om en plutselig magesmerte hadde fått ham til å knipe seg sammen
     (Gunnar Staalesen I mørket er alle ulver grå 228 1983)
  • [det] begynte å bli problematisk på grunn av magetilstanden. Det begynte å knipe
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
     | gjøre vondt i magen
UTTRYKK
knipe til med en tang
klemme til
knipe (seg) inn
1 
gjøre smalere, trangere
  • knipe inn en kjole i livet
2 
sjelden
 bli gjerrig
  • de kniber sig ind alle mennesker [etter de store fallitter]
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 31 1887)
     | blir gjerrige
    ; jf. knipen
  • jf.
     
    en vanvittig ødselhet [som hun] måtte bøde paa ved at knibe kniberiet endnu knebnere
     (Alexander L. Kielland Fortuna 215 1884)
knipe inn på
ta inn på
; redusere (forsprang)
  • Odd har knepet inn på Moldes forsprang i Tippeligaen
knipe seg igjennom noe
1 
gjøre seg smal og smyge, presse seg igjennom noe
2 
hangle igjennom
knipe seg forbi
så vidt komme seg forbi
; komme seg forbi med liten margin
det kniper
det gjelder
; det holder hardt
; det er vanskelig
; det er trangt (om)
 | jf. gjelde
  • det kneb for mig at slippe bort
     (Henrik Ibsen Gengangere 26 1881)
  • de vil støtte mig alle sammen, ifald det skulde knibe
     (Henrik Ibsen En folkefiende 63 1882)
  • kneb det, skulde vi sprænge isstrimmelen med miner
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 394 1903)
  • det vilde knibe haardt med hundemad, hvis vi ikke skulde faa vildt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 442 1903)
  • gaarden hadde skog til husbehov og nogen stokker til salg, naar det knep om kontanter
     (Peter Egge Inde i Fjordene 57 1920)
  • det vilde knepet fælt for en brukbar ende [på boken] uten hendes idé
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 333)
  • om det kniber, saa tager jeg min gode hundepidsk tilhjælp
  • jeg kan jo … gå og rane bakeren når det kniper med penger
     (Torgrim Eggen Hilal 197 1995)
2.1 
sjøfart
 holde (et seilfartøy) opp i vinden
; styre så høyt som mulig
EKSEMPEL
  • knipe seg forbi, ovenom, til luvart av (en pynt, et annet fartøy)
SITATER
  • litt mere kniping til luvart
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/26/1/1)
  • knib op i vinden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 75)
2.2 
UTTRYKK
knipe ut/unna
mest muntlig
 stikke, smette ut
; slippe unna
  • han kniber unda, når han kan komme til
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 89 1872)
     | sluntrer unna
  • det var et surt arbeide [å pugge Ludvig IVs historie ordrett]. Men jeg sad i saksen og kunde ikke knibe ud
     (Edvard Grieg Artikler og taler 15)
  • Liestøl knep ut av regjeringen i februar 1889
     (Olaf Gjerløw Norges politiske historie I 308 1934)
2.3 
typografi
 redusere avstanden mellom typer, bokstaver for å vinne plass (på en linje)
muntlig
 raskt gripe
; (raskt) ta
; slå kloen i
SITATER
  • hei, vil du bie, knib [pannekaken], tag den, hei da
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 73 1879)
  • det var lettere sagt end gjort at knibe [harene]
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 245 1903)
  • [de har] sprængt pengehvælvet med pikrinsyre eller skytebomuld og knepet halvmillionen
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 38 1911)
  • [hun] har nok set sit snit til at knipe til sine kostbareste ting, da hun flygtet
     (Hans E. Kinck Mot karneval 81 1915)
     | få med seg
  • [reven lurte sig ned til evjen] og knep en and inde i græsset
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 165 1917)
  • iaar kniper Bresk [pokalen]
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 33)
3.1 
gripe, fange, arrestere (lovbrytere)
SITATER
  • [jeg] idag på bygdegrænsen kneb et fantefølge
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
  • knipe innbruddstyvene på fersk gjerning
     (Dagbladet 1933/278/11/4)
  • knepet på fingeravtrykk
     (Dagbladet 1931/136/6/5)
     | ved at fingeravtrykk tjente som identifiseringsmiddel
  • det [var] et hårdt støt for hans skarpsindighet at han ikke kunde knipe Botnevann som kokainsmugler
     (Peter Bendow Med egen inngang 173 1933)
  • politiaksjonen da de prøvde å knipe Joggeraneren
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 97 1985)
  • [formannen] kniper arbeiderne på fersk gjerning i ferd med å nyte sin frokost midt i arbeidstida
     (Dag Solstad Medaljens forside 204 1990)
  • [morderne] ville aldri bli knepet
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
knipe noen i (å gjøre noe)
overraske (person i utførelse av noe uventet, pinlig eller ulovlig)
  • [vaktmesteren] blev forleden knepet i naskeri
     (Dagbladet 1935/8/4/2)
  • [Jens Stoltenberg var] en ordentlig kar som ikke ville bli knepet i å ta snarveier
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • refleksivt
     
    [han] knep seg i å gjenta [ordene hennes] inni seg
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
3.2 
så vidt legge beslag på
; ta
; kapre
EKSEMPEL
  • hun knep tredjeplassen foran russeren
nå sjelden
 stjele (gjerne mindre verdifull ting)
; naske til seg
SITATER
  • Ejlif kniber en cigar en gang imellem
     (Henrik Ibsen En folkefiende 20 1882)
  • de kniper en høne saan iblandt
     (Hans E. Kinck Mot karneval 151 1915)
spare (på noe)
; være gjerrig, gnien (med noe)
SITATER
  • vi maatte knibe paa kognaken
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 426 1903)
  • hun kneb paa hver skilling til stas og klæder
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 40)
  • knibe paa smørret og gjemme sukkeret for pigerne
     (Alexander L. Kielland Fortuna 214 1884)
  • kronasjen skal du aldri knipe på
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • uten objekt
     
    det gjaldt et bevillingsspørgsmaal, og da er jo hovedprincipet at knibe og prutte
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 88)
UTTRYKK
knipe inn på
redusere
  • det ville … være en fornuftig verdiprioritering å føre opp faget filosofi på timeplanen og heller knipe inn på noen av engelsktimene
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • knipe mest mulig inn på kostnadene
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
knipe (spare) på skillingen, men la daleren gå
ordtak
; se daler
knipe på et kort
kortspill
 | file på; se file