glefse - Det Norske Akademis ordbok

glefse

verb

MODERAT BOKMÅLglefset, glefset, glefsing

preteritum

glefset

perfektum partisipp

glefset

verbalsubstantiv

glefsing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gle`fsə]

ETYMOLOGI

av norrønt glefsa 'bite etter'

BETYDNING OG BRUK

især om dyr

snappe med munnen for å bite

; bite raskt, hissig

EKSEMPEL

SITATER

lad køterne glæfse

(Henrik Ibsen En folkefiende 179 1882)
[bjørnen] glefsede efter sine fiender

(Otto Sverdrup Nyt Land II 122 1903)
hunde, som havde glefset sig ordentlig fast i ragget

(Otto Sverdrup Nyt Land II 430 1903)
overført

[fyret] glefser derinde ut mot den bleke skumring

(Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 118 1929)

| gir korte, støtvise glimt
overført

to ganger seilte de gjennom minebeltene ved Utvær. En gang lyste et glefsende brott kloss i baugen, men de fikk vridd fartøyet unna i siste liten

(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)

overført

snakke, svare kort og iltert

SITATER

når en har hendene så fulle som han nu, så kan en ikke for, at en blir no bråsint … Han glefser både til mor og til far

(Johan Bojer Folk ved sjøen 192 1929)
frøken Kjær så … bistert på ham og glefset: «Å hold deg unna, gitt.»

(Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 15 1990)
morens glefsende protester

(Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)

UTTRYKK

glefse etter

sende sinte bemerkninger etter noen

; komme med et sint angrep på noen

den andre avisen var en, som et par ganger havde glæfset efter ham

(Peter Egge Hjærtet 188 1907)
jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle glefse etter ham, men var redd han ville begynne å gråte igjen, så jeg lot det være

(Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)

sluke

EKSEMPEL

SITATER

trællene glefset [desserten] i sig

(Hans E. Kinck Guldalder 167 1920)
jeg biter gjennom [appelsin]skallet og glefser i meg fruktkjøttet

(Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)

gjø kort og støtvis

SITAT

ulvene som hylte og glefset og stjernene der oppe på himmelen

(Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 97 1988)