Det Norske Akademis Ordbok

overfall

overfall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overfalle
BETYDNING OG BRUK
især som førsteledd i sammensetninger
 det å falle, strømme ned, ut over noe
det å overfalle(s)
; plutselig (og voldsomt) angrep
SITATER
  • mod natligt overfald vi må os sikkre
     (Henrik Ibsen Catilina 98 1875)
  • overfald af kaliforniske bjørne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 73 1877)
  • overfald på sagesløs mand!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 211 1882)
  • sjelden
     
    naar nye og gamle hunde stod sammen, var der overfald og slagsmaal
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 282 1903)
  • allerede den første krigsdagen på Hamar stod det klart for Nygaardsvold at han ville bli tillagt skyld for dårlig beredskap og sviktende planlegging, som hadde gjort det tyske overfallet mulig
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 93 1992)
  • dersom det var et planlagt overfall, må det være fra noen som står henne nær, ikke sant?
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • japanernes overfall på amerikanernes store flåtebase på Hawaii senket eller skadet 18 skip og ødela 188 fly
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 254 2021)
UTTRYKK
overfall på høylys dag
 (jf. engelsk daylight robbery, grunnbetydning 'ran i dagslys')
overført
 hendelse som svært overraskende fratar en et gode e.l.
  • [svarteper] gir deg skyldfølelse og dårlig samvittighet helt uten grunn. Dette er overfall på høylys dag
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2.1 
overført
 (voldsomt, umotivert) angrep i skrift eller tale
 | jf. overfalle
EKSEMPEL
  • være utsatt for anonyme overfall
SITAT
  • bøkene om Jante [ble] sett på som et overfall, en provokasjon og et bakholdsangrep
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)