Det Norske Akademis Ordbok

ståhei

ståhei 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ståheien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ståheien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ståhæi´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd trolig eldre dansk staag 'ståk'; annet ledd interjeksjonen hei; jf. hurlumhei
BETYDNING OG BRUK
oppstyr
EKSEMPEL
  • stor ståhei
SITATER
  • 34 hunde [ble brakt] om bord under stor ståhei
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 106 1897)
  • ståheiet omkring russeavisen
     (Dagbladet 1938/158/12/1–6)
  • ståheien rundt lanseringen
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • hun dro av seg sokkene uten særlig ståhei
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)