Det Norske Akademis Ordbok

skinn

Likt stavede oppslagsord
skinn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skinnet, skinn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skinnet
ubestemt form flertall
skinn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skin, avledet av skína, se skinne
BETYDNING OG BRUK
1 
lysning
; glans
; skjær
 | jf. lampeskinn, måneskinn, solskinn, stjerneskinn, gjenskinn
SITATER
  • julestuens glans og skin
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 165)
  • dagens skin
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 253)
  • lampens matte skin
     (Henrik Ibsen Catilina 33 1875)
  • faklers skin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 23 1870)
  • overført
     
    sangen har lysning, og derfor den gyder over dit arbejd forklarelsens skin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 84)
  • [sildestimen] gir et svært skin gjennem vandet
     (Gabriel Scott Kilden 209 1918)
  • med en selvreflekterende bevissthet iakttok han seg selv som gjennom et gjennomsiktig skinn
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 81 1996)
  • [han satt] bleik i skinnet fra pc’n med fingra på tastaturet
     (Maja Lunde Bienes historie 54 2015)
2 
ytre (som dekker over en indre mangel eller står i motsetning til virkeligheten)
 | jf. fasade
SITATER
  • et æsel dømmer efter ydre skin, men ræven trænger alt til grunden ind
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 122)
  • [de] afskyede selv skinnet af afhængighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 404)
  • ikke uden et visst skin af ret
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 353 1873)
  • det gælder bare at redde resterne, stumperne, skinnet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 160 1879)
  • jeg har skinnet imod mig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 102 1877)
  • hun har aldrig stjaalet min onkels diamant, det er jeg overbevist om, hvormeget end skinnet er imot hende!
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 127)
  • det er kun skinnet, De lader Dem skuffe af
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 112 1914)
  • han holdt skinnet vedlike, med tomme lommer, men med guldring paa fingeren
     (Knut Hamsun Landstrykere II 246 1927)
  • hvadslags arbeide en svak stats diplomati maa levere for at bevare skinnet av nøitralitet
     (Hans E. Kinck Renæssansemennesker 110 1916)
  • jo mer opptatt man er av det ikke-sanselige, jo mer er man henvist til å fokusere på det utvendige skinn
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 282 1992)
UTTRYKK
skinnet bedrar
det utvendige, ytre kan være misvisende, gi galt inntrykk
 | jf. bedra
  • mannen er ikke storvokst og virker ikke aggressiv. Men skinnet bedrar
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 272 1986)
gi seg skinn av
prøve å gi inntrykk av
; gi seg mine av
 | jf. late som
  • misbruk av politimakt, om en så gir seg skinn av å skulle hevde moralske lover, er loddrett imot Guds vilje
     (Verdens Gang 05.10.1948/2)
under skinn av
under dekke av
; under påskudd av
  • hun ble rik under skinn av å hjelpe andre
  • de sprer propaganda under skinn av å skrive forskningsrapporter
  • under skin af lov og ret lagde [de] tunge, utaalelige byrder paa andres skuldre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 253)
  • i [Platons] øyne var enhver yrkestaler en «sofist», en mann som under skinn av visdom søker å vinne innflytelse over sine medmennesker ved overtalelseskunster
     (Egil A. Wyller Platon I 163 1995)
2.1 
illusjon
; blendverk
SITATER
  • den lykke har været et skin
     (Henrik Ibsen De unges forbund 194 1874)
  • metafysikkens skille mellom en «sann» verden og skinnets verden er … et sykdomstegn [ifølge Nietzsche]
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 488 1994)
2.2 
brukt som førsteledd i sammensetninger om noe som bare tilsynelatende er det som det utgir seg for å være
 | jf. skinnekteskap, skinnenighet, skinndød