Det Norske Akademis Ordbok

halse

halse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhalset, halset, halsing
preteritum
halset
perfektum partisipp
halset
verbalsubstantiv
halsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hals
BETYDNING OG BRUK
1 
om hund, særlig jakthund
 gi hals, gjø
SITATER
  • vi [hørte] gjætergutten nidhauke og buhunden halse
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 181)
  • [hunden ble] stående og halse mot oss inntil Aron rundet hushjørnet
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
1.1 
jage gjøende av sted (etter oppjaget vilt)
SITATER
  • raskt gjennem krat og lunde halsede mine hunde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 203)
  • overført
     
    jeg maa reise næsten som en tyv for at undgaa halsende pressefolk
     (Knut Hamsuns brev IV 332)
  • de tre store schäferne som halset mot meg
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
2 
muntlig, overført
 skynde seg, styrte (heseblesende) avsted
SITATER
  • [det var] grågåsen som i vårnatten alt iet halset nordover
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 187 1919)
  • Helge … setter kurs for døra. Jarle halser etter
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • jeg halset gjennom gatene med frakkeskjøtene baksende som et par vinger
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • hver morgen halser vi til skolen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 82 2016)
2.1 
gispe, hive tungt (etter luft)
SITATER