tute - Det Norske Akademis ordbok

tute

verb

MODERAT BOKMÅLtutet, tutet, tuting

preteritum

tutet

perfektum partisipp

tutet

verbalsubstantiv

tuting

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tu:`tə]

ETYMOLOGI

trolig oppstått ved sammenfall av norrønt þjóta 'hyle, larme' og middelnedertysk tūten 'blåse på horn'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

om visse dyr, f.eks. ugle, ulv, hund

utstøte hule, langtrukne og uhyggelige hyl

brøle

; hyle

; skråle

2.1

utstøte hule, gjennomtrengende lyder av sorg, smerte e.l.

2.2

gråte

om vind

blåse med hul, hylende lyd

; ule

lage lyd(er), tone(r), musikk (i blåseinstrument)

4.1

spille (tonestykke, melodi e.l. på blåseinstrument)

4.2

brukt i ed

4.3

signalisere ved å frembringe (høyt, ulende) signal i horn, sirene, dampfløyte e.l.

om visse dyr, f.eks. ugle, ulv, hund

utstøte hule, langtrukne og uhyggelige hyl

| jf. ule

SITATER

ulven tuder fælt i skoven

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 168)
kan du høre [uglen] tude?

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 259)
jarlens hunde tudede saa stygt

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 134)
han var blit vækket av hundens tuting

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 89 1925)

UTTRYKK

(man må) tute med de ulver som er ute

(jf. tysk (man muss) mit den Wölfen heulen, engelsk howl among wolves, fransk hurler avec les loups, dansk man må/skal tude med de ulve, man er iblandt)

ordtak

(man må) tale og opptre på samme (dårlige) måte som dem man er sammen med

jf.

tude med de ulve de ere iblandt

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 435)
der står skrevet: man får tude med de ulve, som er ude

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 182)
nu faar du nok tude med de ulve, du er kommen iblandt

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 45)
for dig gjælder det kun at tude med de ulve du kommer iblandt

(Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 488 1914)
å være en fri mann i et fritt land vil si at en tuter med de ulver en er iblant

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 143 1976)

| fra artikkelen «Frihetsbegrepet» (1948)

brøle

; hyle

; skråle

SITAT

Tor i juleskreden tuder forrest i det vilde lag

(Henrik Ibsen Digte 155 1875)

2.1

utstøte hule, gjennomtrengende lyder av sorg, smerte e.l.

SITATER

et tutende støn

(Hans E. Kinck Rormanden overbord 50 1920)
hun tutet høit av smerte

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 110 1925)

2.2

gråte

| jf. stortute

SITATER

det hjælper ikke enten du tuder eller beer

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
kvinder ere som børn, de tude strax

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 83)
[hun begynte] at tude og bælje

(H. Meltzer Politinotitser (1874) 4)
det var saa leit at se hende ligge der og tute

(Johan Falkberget Fimbulvinter 62 1919)
skrike og tute

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 176 1925)
hun gikk og tutet og gråt

(Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 53 1939)
jeg ble liggende og tute helt alene

(Eva Ramm Med støv på hjernen 66 1958)

om vind

blåse med hul, hylende lyd

; ule

SITATER

hør hvor vinden tuder i de tørre grene

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 177)
regn og tudende storm

(Arne Garborg Trætte Mænd 231 1891)
med formelt subjekt

det hylte og tutet i trærne

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 190)

lage lyd(er), tone(r), musikk (i blåseinstrument)

SITATER

blæs i luren, Evensen! Tud, tud!

(Henrik Ibsen En folkefiende 174 1882)
zouaverne tutet og trommet

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 171)

4.1

spille (tonestykke, melodi e.l. på blåseinstrument)

SITATER

han havde tudet en brudeslaat [på bukkehornet]

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 213 1879)
blaase og tute sentimentale smaastykker

(Peter Egge Inde i Fjordene 329 1920)

UTTRYKK

tute noen ørene fulle (med noe)

stadig, gjentatte ganger omtale (noe) for noen

jeg faldt i kløerne på partigængere, som tuded mig ørerne fulde

(Henrik Ibsen De unges forbund 69 1874)
tut ikke ørene mine fulle med sentimentalt vrøvl

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 58 2010)

4.2

brukt i ed

| jf. fanden

SITATER

så var der, dævelen tute og blåse, orden og greje

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 186)
her er de fanden tude mig klogere end baade præsten og bispen

(Alexander L. Kielland Sne 25 1886)
du skal faen tute meg ikke regne med flere oppdrag fra oss heretter

(Jon Ewo Uten filter 148 1998)

4.3

signalisere ved å frembringe (høyt, ulende) signal i horn, sirene, dampfløyte e.l.

EKSEMPEL

tute på en fotgjenger

SITATER

en glorød automobil kom tutende ut av en barokportal

(Sigrid Undset Jenny 42 1911)
en bøie tutet i takt med bølgene langt ute

(Sigurd Hoel Syndere i sommersol 170 1927)
chaufføren tuter uophørlig i hornet

(Gunnar Larsen Bull 24 1938)
en bilfører tutet rasende

(Tove Nilsen Stygge hunders forening 92 2000)
da han passerte, la han seg på hornet. Han tutet tre ganger

(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 100 2010)

UTTRYKK

tut og kjør

muntlig

sett hodekulls, kraftfullt i gang uten tanke på følgene

substantivert

mens vi [i SV] legger føre-var-prinsippet til grunn, er det i Høyre bare tut og kjør!

(aftenposten.no 05.06.2010)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere