Det Norske Akademis Ordbok

utkjørt

utkjørt 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av kjøre
BETYDNING OG BRUK
1 
om trekkdyr
 utmattet, utslitt ved kjørsel
 | jf. kjøre
SITATER
  • en utkjørt hest
     (Johan Bojer Samlede verker III 168)
  • temmelig udkjørte hunde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 4 1903)
1.1 
om person
 utmattet
; utslitt (i kroppen)
 | jf. kjøre seg
SITATER
  • nokså udkjørt efter alt dette tunge slit stansed vi endelig klokken 6
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 33 1897)
  • Holberg følte sig legemlig og sjælelig utkjørt efter 6–7 aars næsten uophørlig digterisk produktion
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 339 1924)
  • jeg var utkjørt da jeg våknet, som om jeg ikke hadde sovet, men løpt på ordentlig gjennom hele natten
     (Helene Uri Stillheten etterpå 152 2019)
1.2 
om kjøretøy
 kjørt så lenge at chassis og/eller motor er utslitt og reparasjon ikke lønner seg
SITATER
  • felle dødsdom over utkjørte biler
     (Morgenbladet 1934/294/10/3)
  • bilene … ender på bilkirkegårder når de er utkjørt
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 96 1985)
2 
som er kjørt ut (fra et sted til et annet)
SITAT
  • [mange av kassene] var utkjørt til detaljister
     (Aftenposten 1948/342/1/2)