Det Norske Akademis Ordbok

dikotomi

dikotomi 
substantiv
BØYNINGen; dikotomien, dikotomier
UTTALE[dikotomi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk dikhotomia 'oppdeling i to like deler', av dikho- (se diko-) og tomia, avledet av tomos, avledet av temnein 'dele, skjære'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 tvegrening
; gaffeldeling
 | jf. gaffelgrenet
2 
især filosofi
 oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre
SITATER
  • overskride den tradisjonelle dikotomi mellom forklaring og forståelse
     (Norsk Filosofisk Tidsskrift 1970/171)
  • ifølge dikotomien hunde- og kattemennesker skulle jeg … være i kattegjengen
     (Sverre Henmo Dager uten sko 92 2000)
  • å problematisere … dikotomier som åpen versus skjult og synlig versus usynlig gjennom å beskrive livsformer som brøt med slike dikotomier
     (Hans W. Kristiansen Masker og motstand 212 2008)
  • en skarp dikotomi mellom det utsigelige og det transcendente
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
3 
især filosofi, sosiologi
 noe (begrep, fenomen, institusjon) som rommer eller bygger på begrepsmotsetninger
SITATER
  • de to Weberske dicotomier kirke – sekt og charismatisk lederskap – byråkrati
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1960/172 A.M. Klausen)
  • om noe sosialt system er konstruert som en dikotomi, så er det fengselet
     (Vilhelm Aubert Sosiologi 179 1964)
  • Saussures berømte dikotomi langue/parole
     (Karin Gundersen Roland Barthes 17 1989)