dikotomi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dikotomien, dikotomier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dikotomien
ubestemt form flertall
dikotomier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dikotomi:´]
ETYMOLOGI
fra gresk dikhotomia 'oppdeling i to like deler', av dikho- (se diko-) og tomia, avledet av tomos, avledet
av temnein 'dele, skjære'
BETYDNING OG BRUK
2
især filosofi
oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre
SITATER
-
overskride den tradisjonelle dikotomi mellom forklaring og forståelse(Norsk Filosofisk Tidsskrift 1970/171)
-
ifølge dikotomien hunde- og kattemennesker skulle jeg … være i kattegjengen
-
å problematisere … dikotomier som åpen versus skjult og synlig versus usynlig gjennom å beskrive livsformer som brøt med slike dikotomier(Hans W. Kristiansen Masker og motstand 212 2008)
-
en skarp dikotomi mellom det utsigelige og det transcendente
3
især filosofi, sosiologi
noe (begrep, fenomen, institusjon) som rommer eller bygger
på begrepsmotsetninger
SITATER
-
de to Weberske dicotomier kirke – sekt og charismatisk lederskap – byråkrati(Tidsskrift for samfunnsforskning 1960/172 A.M. Klausen)
-
om noe sosialt system er konstruert som en dikotomi, så er det fengselet
-
Saussures berømte dikotomi langue/parole