Det Norske Akademis Ordbok

husfolk

husfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt eller i flertall
 folk som hører til en husstand
SITATER
  • hvis flere bor sammen i husene, skal de ta ved etter størrelsen på husholdet, og ikke etter størrelsen på gårdsbruket, fordi det er husfolket som trenger brensel, ikke jorden
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 121 2024)
  • arkaiserende
     
    husfolket kom fra dansen
     (Sigrid Undset Husfrue 215 1921)
UTTRYKK
Guds, troens husfolk
bibelspråk, overført
 de troende
  • så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk
     (Ef 2,19; 2011: derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie)
  • den [store gjerning] å gi «mat til rette tid» til troens husfolk nu i høstens tid
     (Thorstein Gunnarson Dommedagsventing 103 1928)
  • håpet mitt er at boken kan være en håndsrekning til dem som ikke hører til «troens husfolk»
     (Vårt Land 14.03.2016/24–25 Kjell Arild Pollestad)
1.1 
om eldre forhold
 tjenestefolk
; huskarer
SITATER
1.2 
husbondsfolk
SITATER
  • [gjæterne] skrød af hinandens hunde, okser og husfolk
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 283)
  • Søreng’en og frua var rimelige husfolk. Tjenestejenta fikk eget kammers og slapp å ligge på kjøkkenet som skikken var mange steder
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
dialektalt, om eldre forhold
 folk som har hus uten jord
 | jf. husmann