Det Norske Akademis Ordbok

oppspise

oppspise 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd spise
BETYDNING OG BRUK
mest i (adjektivisk) perfektum partisipp
 fortære
; spise opp
SITATER
  • de fant henne halvveis oppspist av rotter
     (Johan Borgen Lillelord 112 1955)
  • overført
     
    tiggeren med oppspiste øyne og syfilittiske hender
     (Axel Jensen Ikaros 60 1957)
mest i (adjektivisk) perfektum partisipp
; spise på (over hele den angrepnes kropp)
EKSEMPEL
  • oppspist av mygg
SITAT
  • hvis han havner i kasjotten, kan [han] bli oppspist av rottene der
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)