Det Norske Akademis Ordbok

kjeftament

kjeftament 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kjeftamentet, kjeftamenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjeftamentet
ubestemt form flertall
kjeftamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çeftame´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
spøkefull dannelse, avledet av kjeft med suffikset -ment, etter mønster av lånord fra latin
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 kjeft
SITAT
  • «Underbete», en af Peders hunde … havde faaet sit navn af en eiendommelig skavank paa kjæftamentet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 300 1903)
2 
muntlig
 snakketøy
SITATER
  • den gamle heks har i sannhet hvad man kaller kjeftament
     (Dagbladet 1922/184/5/2)
  • det jeg husker best er talen til fatter, Fatter har virkelig kjeftamentet i orden når han må
     (Jon Ewo Når en mann parkerer hjertet sitt og griner 30 1997)