Det Norske Akademis Ordbok

spann

Likt stavede oppslagsord
spann 
substantiv
BØYNINGet; spannet, spann
UTTALE[span:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk span, til spannen 'spenne'
BETYDNING OG BRUK
lag av to eller flere trekkdyr spent for vogn eller slede
 | jf. tospann, trespann, firspann, forspann og hundespann, oksespann
SITATER
  • med et ryk, som i sluttet spand, trak de tvende i sæletøiet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 202)
  • de første hunder i spandet [var] kommet ud på det farligste stedet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 59 1897)
  • vi førte 2 spand med, altsaa 12 hunde
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 44 1903)
  • spannene suste avsted
     (Samson Eitrem Olympia 48 1936)
  • [oksene] sparket bakut og traff andre dyr i spannet
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
i spann (med)
overført
 sammen (med) (én annen)
  • [hvis] vår ektemann i trofast samliv villig går i spann med oss, da er vårt liv en fest
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • alle talemåtene som skal få det til å virke som vi tenker likt og drar i spann
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • etter at han kom tilbake fra Stockholm-permisjonen, arbeidet Gregers Gram stadig oftere i spann med Johan Edvard Tallaksen
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)