Det Norske Akademis Ordbok

glass

glass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; glasset, glass
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
glasset
ubestemt form flertall
glass
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glas:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk glas
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
hardt, mer eller mindre sprøtt (oftest gjennomsiktig, men også matt eller farget) amorft (ikke-krystallinsk) materiale, som fremstilles ved sammensmeltning av kvartssandstein, soda og kalk eller andre forbindelser, og som i oppvarmet, bløt tilstand kan formes og blåses på forskjellige måter
1.1 
ethvert materiale som dannes ved at en smelte avkjøles og størkner uten å krystallisere
; underkjølt smelte med stor viskositet
2 
plate av glass, til rute i vindu, til beskyttelse av bilder e.l.
2.1 
mest dialektalt
 vindusrute
; vindu
3 
beholder, kar, beger av glass, til å drikke av
3.1 
metonymisk
 glass med innhold
3.2 
beholder av glass, oftest med skrulokk eller kork, brukt som emballasje eller til oppbevaring
3.4 
(slipt, tildannet) stykke av glass som del av redskap eller apparat, f.eks. i kikkert, briller e.l.
3.5 
brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner redskap, instrument e.l. som er i form av en glassbeholder, eller hvor en glassbeholder utgjør hoveddelen
4 
innhold i glass
5 
sjømannsspråk
 en halv time (idet man tidligere benyttet et timeglass som tømte seg på en halvtime og som ble vendt 8 ganger i én vakt)
1 
hardt, mer eller mindre sprøtt (oftest gjennomsiktig, men også matt eller farget) amorft (ikke-krystallinsk) materiale, som fremstilles ved sammensmeltning av kvartssandstein, soda og kalk eller andre forbindelser, og som i oppvarmet, bløt tilstand kan formes og blåses på forskjellige måter
EKSEMPLER
  • slepet glass
  • blåse glass
SITATER
  • Lise samlet på gammelt glass, og hun hadde en fin liten samling allerede
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 133 1966)
  • Hadeland [Glassverk] fremstiller i dag fire hovedtyper glass: Vanlig glass, farvet glass, krystallin og krystall
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 76 1977)
     | jf. krystallin og krystall
  • farvet glass får man ved å tilsette metalloksyder til vanlig glass slik: – Blått glass ved hjelp av koboltoksyd og kobberoksyd. – Grønt glass ved hjelp av kromoksyd og jernoksyd. – Gult glass ved hjelp av svovel og metallsulfider. – Rødt glass ved tilsetning av gull, kobber og selen
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 76 1977)
UTTRYKK
metallisk glass
se metallisk
1.1 
ethvert materiale som dannes ved at en smelte avkjøles og størkner uten å krystallisere
; underkjølt smelte med stor viskositet
2 
plate av glass, til rute i vindu, til beskyttelse av bilder e.l.
EKSEMPEL
  • kitte inn glass i vinduer
SITAT
  • messing skal der være på fløjen og låsen. Glas får jeg også se jeg kan få
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
UTTRYKK
i/bak glass og ramme
innrammet
  • overført
     
    findes ej på hvermands væg igen den samme løgn i sandheds glas og ramme?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 132 1873)
  • billeder har jeg: to hunde … bag glas og ramme
     (Olaf Bull Digte 20 1909)
  • på veggen hang et broderi i glass og ramme
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2.1 
mest dialektalt
 vindusrute
; vindu
SITATER
  • det dækker for halve glasset!
     (Jonas Lie Rutland 24 1880)
  • op med glaset! Ingen puster her, for pokker
     (Hans E. Kinck Driftekaren 278 1908)
  • [Markus] stikker hodet tæt op i glasset
     (Gabriel Scott Kilden 11 1918)
  • [hun så] ut av glaset
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 74 1929)
3 
beholder, kar, beger av glass, til å drikke av
EKSEMPLER
  • glass og kopper
  • glass med stett
SITATER
  • paa bordene stod der glas og tomme flasker
     (Amalie Skram Samlede Værker II 132)
  • [jeg] drikker glasset ud
     (Jonas Lie Rutland 194 1880)
  • pigen bringer ind et bræt, hvorpaa vin og glasser
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 47)
  • hør; skal det ikke være et lidet glas sherry?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 58 1882)
  • stik dog paa glassene, mine herrer!
     (Henrik Ibsen Vildanden 22 1884)
     | jf. stikke på
  • [han bad om] et glas grog, men et sterkt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 72)
  • øse punsj fra bolle til glass
     (Linn Ullmann Jente, 1983 132 2021)
UTTRYKK
ikke spytte i glasset
se spytte
kikke/se for dypt i glasset
overført
 drikke for mye
3.1 
metonymisk
 glass med innhold
SITATER
  • han blev gjerne buden med paa et glas
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 80 1882)
  • han spurgte, om han maatte faa lov til at traktere selskabet med et lidet glas
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 111 1882)
  • proponere et glas for gamle Worse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 147 1882)
     | en skål
  • skal jeg lave et lidet glas til Dem?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 23 1882)
  • jeg tar mit glas paa den glædelige begivenhed
     (Jonas Lie Gaa paa! 267 1882)
  • skal vi gaa hen og ta os et glas
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 188)
  • man sad gemytlig sammen ved glasset
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 96)
UTTRYKK
slå/klinke på/i glasset
støte en skje e.l. mot glasset for å be om oppmerksomheten
  • pappa slo på glasset sitt og ønsket velkommen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • til og med en liten tale holdt jeg. Klinka i glasset og sa noen velvalgte ord
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 338 2016)
løfte/heve glasset
 | løfte/heve sitt glass
løfte glasset for å utbringe en skål
  • [Peer] rejser sig med hævet glas
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 132)
  • [Falk] løfter sit glas og tømmer det
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 29 1873)
  • – Til lykke, sier far og hever glasset
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • Horst … hevet glasset sitt og skålte for meg
     (Jonny Halberg En uskyldig tid 216 2002)
3.2 
beholder av glass, oftest med skrulokk eller kork, brukt som emballasje eller til oppbevaring
EKSEMPLER
  • hermetikk, syltetøy på glass
  • sette blomster i glass
SITAT
  • rødbeter på glass
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
3.3 
lampeglass
SITATER
  • lampen var min ejendom med både glas og kuppel
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 77 1873)
  • to lamper med fedtede glas
     (Amalie Skram Samlede Værker II 132)
3.4 
(slipt, tildannet) stykke av glass som del av redskap eller apparat, f.eks. i kikkert, briller e.l.
3.5 
brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner redskap, instrument e.l. som er i form av en glassbeholder, eller hvor en glassbeholder utgjør hoveddelen
 | jf. timeglass, måleglass, vannstandsglass
3.6 
timeglass
SITAT
4 
innhold i glass
EKSEMPLER
  • han drakk hele glasset
  • drikke fire glass melk
SITAT
  • jeg helte i meg halve glasset
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 192 2017)
5 
sjømannsspråk
 en halv time (idet man tidligere benyttet et timeglass som tømte seg på en halvtime og som ble vendt 8 ganger i én vakt)
SITAT
UTTRYKK
slå glass
angi tiden hver halve time ved slag på skipsklokken
slå åtte glass
melde at vakten er slutt
  • omkring paa skibene blev der slaaet otte glas
     (Amalie Skram Samlede Værker II 129)
  • lyden af skibsklokken, som slog otte glas
     (Amalie Skram Samlede Værker III 103)