Det Norske Akademis Ordbok

slåss

slåss 
verb
BØYNINGslåss, sloss, slåss, slåssing
UTTALE[slås:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig passiv av slå, med resiprok betydning slås 'slå, banke hverandre'
BETYDNING OG BRUK
kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb
; være i slagsmål
 | jf. lekeslåss
EKSEMPLER
  • de ble uenige og begynte å slåss
  • bikkjene sloss om en kjøttknoke
SITATER
1.1 
kjempe (i kamp, i krig)
EKSEMPLER
  • slåss for fedrelandet
  • slåss til siste mann
  • slåss mot overmakten
SITATER
  • de slås for livet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 164 1872)
  • nå slåss mange kommuner mot vindmølleparker
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 33 2021)
være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l.
; være uenig(e), uvenner
SITATER
UTTRYKK
slåss om
kappes om (å skaffe seg, vinne, oppnå)
  • slåss om billettene
slåss med/mot
(ha å) kjempe, stri med (mot)
; plages av
  • han hadde ingen mindelse om den sygdommen han hadde slaas med for nogen aar siden
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 129 1930)